Shark Heart var en utrolig fin bok å være i, så tusen takk for det (og takk til alle som skal ha en takk for alt det andre jeg for tiden tross alt er takknemlig for)

Heisann! Det er lørdag og verden er rar. Som mange kanskje har fått med seg så døde onkelen min på tirsdag og for min del så vil jeg si at jeg takler det ganske bra, samtidig som jeg selvfølgelig tenker mye på det. En del av meg har ikke forstått det helt tror jeg for jeg syns død er rart, mest fordi det er så endelig. På torsdag hadde jeg intenst lyst til å ringe onkel A for å prate med ham om at han er død, noe som naturlig nok ikke lar seg gjøre og det er sånne ting som er mest sårt, alt som aldri kan skje igjen. Jeg gruer meg ganske mye til begravelse neste torsdag selv om jeg tror det vil bli en veldig fin begravelse. Men det gjør jo ting enda mer endelig enn nå da jeg vet at mamma er på syning og en del av meg intenst håper at hun ringer meg med glad stemme etterpå og sier at Andreas spratt opp da hun kom og fortalte at han har drevet med en skikkelig dårlig spøk siden tirsdag, men at det holdt nå. Det jeg ER glad for er at jeg rakk å poste brevet mitt til Andreas før han døde (hadde jeg posta det to timer senere hadde ikke det gått, det er litt rart) og jeg er også glad for at det fikk så masse respons. Det var så mange på Facebook som trykket elsk og care og andre responser og skrev fine kommentarer, det var så mange som sa at det var vakkert og rørende skrevet, det var så mange som brydde seg og det føles veldig godt. Jeg er glad jeg kan skrive om ting, det hjelper så mye og jeg er takknemlig for at ikke bare jeg fikk noe ut av teksten min <3

Og ellers så har det hjulpet masse å jobbe og å være på Fontenehuset for jeg blir mest trist når jeg er alene med tankene mine, men når jeg er opptatt med noe så føles det veldig godt. Det jeg har merket mest de siste dagene er at jeg har vært litt mer frustrert og vært litt mer slapp og sliten enn vanlig, utover det så har jeg både smilt og hatt det hyggelig og jeg vet ikke hva som er riktig, men jeg tror onkel A hadde villet at vi ikke bare skulle være nedstemt, men også gjort ting som trøster og gleder. Og jeg håper det finnes spor av ham i universet som liksom vil juble med meg hvis jeg en dag faktisk får utgitt en bok eller en musikal eller oppfylt noe annet av alle tingene jeg drømmer om. 

*

Ellers leste jeg nettopp ut en bok, mer spesifikt denne:

Og 2024 har jo bare så vidt begynt, men dette er definitivt allerede en klar kandidat når jeg skal velge yndlingsbøker fra i år. Jeg tenkte nå å dele en liten anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :) 

Shark Heart av Emily Habeck

For Lewis and Wren, their first year of marriage is also their last. A few weeks after their wedding, Lewis receives a rare diagnosis. He will retain most of his consciousness, memories, and intellect, but his physical body will gradually turn into a great white shark. As Lewis develops the features and impulses of one of the most predatory creatures in the ocean, his complicated artist’s heart struggles to make peace with his unfulfilled dreams.

At first, Wren internally resists her husband’s fate. Is there a way for them to be together after Lewis changes? Then, a glimpse of Lewis’s developing carnivorous nature activates long-repressed memories for Wren, whose story vacillates between her childhood living on a houseboat in Oklahoma, her time with a college ex-girlfriend, and her unusual friendship with a woman pregnant with twin birds. Woven throughout this bold novel is the story of Wren’s mother, Angela, who becomes pregnant with Wren at fifteen in an abusive relationship amidst her parents’ crumbling marriage. In the present, all of Wren’s grief eventually collides, and she is forced to make an impossible choice.

A sweeping love story that is at once lyrical and funny, airy and visceral, Shark Heart is an unforgettable, gorgeous novel about life’s perennial questions, the fragility of memories, finding joy amidst grief, and creating a meaningful life. This daring debut marks the arrival of a wildly talented new writer abounding with originality, humor, and heart.

*

Shark Heart var en bok jeg randomly kom over på en bokhandel i romjula. Jeg hadde aldri hørt om den, men da jeg så den og leste premisset «par har nettopp gifta seg da mannen får en diagnose som vil gjøre ham om til en hai», så visste jeg umiddelbart at det var noe for meg. For jeg liker magisk realisme og jeg liker ting som er veldig rørende og vakkert skrevet og denne boka var rett og slett fantastisk. Jeg elsket den fra første stund.

Og mye av greia er at tross hvor sær ideen om folk som muterer og blir til dyr er, så er denne boka veldig realistisk. Den forteller om Lewis som elsker teater og dagdrømmer om å skrive et teaterstykke, men som forvandles til en hai på en så nær og genuin måte, den maler frem pragmatiske og intellektuelle, men egentlig ganske sårbare Wren, som inderlig elsker ham, så godt og den forteller om andre som opplever liknende mutasjoner (som en karakter som endres til en varan og en annen som blir gravid med to fugler) med presisjon og klokskap. Man merker at dette er en debuterende forfatter som elsker teater, som kan masse om dyr og som har gjort grundig research for å kunne skape mutasjoner man tror på og som virkelig brenner for historien hun vil fortelle her og som skaper karakterer man blir skikkelig glad i.

Selv så jeg meg selv i Lewis og hvor drømmende han er og hvordan også jeg har veldig mange ting jeg drømmer om å gjøre, som likevel ender opp med å bli med tankene. Og jeg kjente meg igjen i denne boka på en rar måte fordi jeg mistet onkel A mens jeg holdt på med Shark Heart og mens å miste noen på grunn av at de dør og å miste noen fordi de blir til en hai strengt talt ikke kan sammenliknes, så er enderesultatet det samme. Man mister noen som ikke kan komme tilbake hvor enn mye man ønsker at det skjer og på en rar måte var denne relasjonen noe som gjorde at denne boka føltes litt som en trøst, ikke minst fordi Shark Heart også viser hvordan man kan gå videre etterpå, hvordan det fortsatt finnes håp og magi selv når det verste har skjedd.

Alt jeg vet er at dette er en sånn bok jeg virkelig elsket og noe av grunnen er hvordan den fortelles. Hvordan det er korte kapitler, hvordan det tidvis nærmer seg poesien mer enn prosaen, hvordan noen ting skrives opp som scener sånn at boka på et vis føles litt teatralsk. Denne tilnærmingen vil ikke funke for alle, men for meg gjorde det at denne boka føltes veldig lett å være i, selv når den tidvis var fryktelig trist og rørende. Aller mest føler jeg virkelig at Shark Heart er en bok om kjærlighet, ikke bare kjærligheten mellom Lewis og Wren, men også om kjærligheten mellom mor og datter, mellom to gode venner med felles skjebne og kjærligheten man kan føle overfor en lidenskap, som med Lewis og teateret.

Og det er så fint med sånne bøker man elsker å være i selv når man sitter og leser med tårer i øynene, sånne bøker der jeg ikke kan begynne å skrive opp yndlingssitater fordi jeg da måtte sitert basically hele boka, sånne bøker der man er fascinert og inspirert og man liker hvordan dette bare er en sånn verden som er helt vanlig, men av og til muterer folk og blir til dyr, sånn er det bare. Shark Heart er ikke en perfekt bok og vil ikke appellere til alle, men for meg var den akkurat det jeg ønsket av en bok nå i begynnelsen av 2024 og det vil jeg takke inderlig for.

Terningkast 6!