Om Mean Girls musikalfilmen og ymse annet

Her er først et bilde fra det mest episke øyeblikket i Sea of Stars (som jeg må skrive et langt innlegg om etter hvert for jeg elsker det så mye):

Og her er resultatet av årets første Brownies-bakst:

Og ellers har det ikke skjedd så mye spennende siden sist. Jeg har droppet ut fra et nyttårsbord jeg egentlig skulle på fordi det virket for en for formell og voksen setting for meg og fordi den foregikk et sted der det ikke var noen pizzaer jeg følte meg trygg på at jeg ville like, jeg har overbevist Odeon om å flytte en forestilling av The Color Purple musikalfilmen fra 14:30 til 14:00 sånn at jeg rekker å se den på lørdag før jeg skal ut og spise med Bånkallspelet-folk og utover det har jeg generelt sett vært litt misfornøyd med universet. Mest fordi onkel A, men også fordi jeg har vært så sliten av hvordan snøen og kulden har påvirket jobben så mye. Jeg har så langt i år ikke hatt en eneste arbeidsdag i den jobben der jeg intervjuer folk på kollektivtrafikk uten minst en innstilt buss eller minst en buss som kommer minst et kvarter forsinket sånn at man må stå og fryse ekstra lenge først. Det har blitt sånn at jeg teknisk sett kan jobbe både mandag, tirsdag og torsdag i den jobben neste uke, men jeg har bare satt meg som tilgjengelig mandag og tirsdag fordi jeg ikke orker å måtte irritere meg over forholdene en ekstra dag (men jeg skrev at jeg gjerne jobbet noen timer tidlig på lørdagen og jeg har jo tenkt at hvis noen fra jobben er sånn "hei, Karoline, vi har veldig behov for at du jobber litt på torsdag", så gjør jeg selvsagt det). Jeg bare syns ikke 2024 har vært særlig kos så langt og det vil kanskje gå seg til, men sånn nå for tiden syns jeg året er litt teit og det må være lov. 

Men det jeg egentlig hadde tenkt å blogge om i dag var Mean Girls, mer bestemt den nye filmen. Jeg så den på lørdag og har skrevet en anmeldelse/rant fordi det var en film som underholdt og irriterte i omtrent like stor grad. Her kommer væffal anmeldelsen fulgt av en trailer for filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Yay!

Mean Girls 2024 – en ambivalent fornøyelse  

 

Jeg vil starte denne anmeldelsen med litt bakgrunnsinformasjon. For det første vil jeg nevne at jeg personlig ikke har et så veldig nostalgisk forhold til Mean Girls; jeg syns det er en veldig smart ungdomsfilm med godt skuespill og jeg har sett den to ganger med lang tids mellomrom, men det er ikke en film jeg ellers tenker så mye på. Hva angår musikalen så har jeg ikke sett den på scenen, men jeg har lytta til musikalcden og jeg hadde i en periode helt dilla på sangen I’d rather be me. Så da jeg bestemte meg for å se Mean Girls handlet det ikke om noe sterkt forhold til hverken musikalen eller den originale filmen, men mer om at jeg vil støtte nye musikalfilmer og alltid er nysgjerrig på dem. Og alt i alt er jeg fornøyd med Mean Girls 2024, men det er en “fin, men”-film og det skal jeg skrive litt om her. 

Vi kan starte med det positive. Historien er fortsatt den samme som før, dog med noen positive endringer som har modernisert historien litt. Og jeg vil si at denne filmen er effektivt fortalt for den varer rundt to timer, men den føles raskere på en positiv måte, det er lite dødtid og filmen holder på engasjementet hele veien. En annen positiv ting er at de fleste både synger og spiller veldig bra og her vil jeg særlig trekke frem Renee Rapp (som spilte Regina George også på Broadway og som har innmari sterk karisma, så vel som en fantastisk sangstemme), men jeg ble også svært imponert av Auli’i Cravalho (tidligere kjent som stemmen til Vaiana/Moana i Disneys animasjonsfilm med samme navn), som skapte en kul Janice, sang strålende og hadde min yndlingsscene i filmen når hun sang I’d rather be me. Jeg syns også mange av musikalnumrene er godt koreografert og at det er en film som fenger og underholder.  

Imidlertid er Mean Girls musikalfilmen også på mange måter en ganske frustrerende film og mye av dette handler om markedsføringen. For selv elsker jeg musikaler, men siden mange er mer skeptiske overfor musikaler og flere musikaler de siste årene ikke har tjent inn ønskede summer, så har den nye Mean Girls-filmen i liten grad blitt markedsført som en musikal. For min del så virker det som en god oppskrift på å gjøre folk som allerede er skeptisk til musikaler ENDA mer skeptiske når de ikke er forberedt på at det er sang og dans underveis. Og Mean Girls føyer seg dessverre inn i en trend her fordi man heller ikke markedsførte Wonka som en musikal eller den nye The Color Purple-filmen som musikal (i sistnevntes tilfelle har de i ettertid kommet med nye trailere som fokuserer mye mer på musikken, men den kalles fortsatt “a bold new take on the classic story” i stedet for “an adaption of the Broadway hit”, som jo er det den er). Og en del av meg kan forstå det, men det er fortsatt irriterende, ikke minst fordi de tre nyere musikalene som har vært aller, aller best (West Side Story, In the Heights og Tick Tick Boom fra 2021, særlig sistnevnte er elsk, alle burde se den) alle tre hadde til felles at de fokuserte VELDIG mye på at de var musikaler i markedsføringen. Særlig Tick Tick Boom var sånn “jeg er en film om å skrive en musikal, laget av folk som elsker musikaler og med masse musikalreferanser og Broadway-folk i biroller, take it or leave it” og det gjorde at ingen kunne bli skuffet og at folk som meg, som faktisk elsker musikaler, følte seg sett. Så for å oppsummere så irriterer markedsføringa av Mean Girls-musikalfilmen meg veldig. 

En annen greie med den nye Mean Girls-filmen er det at den ikke er slem nok. Noe av grunnen til at den opprinnelige Mean Girls slo an var det at den var ganske mye mørkere og rett og slett mer “mean” enn mange andre ungdomsfilmer er. Og i den nye Mean Girls-filmen tør de ikke å gå langt nok, noe som jeg tror vil gjøre filmen mer forglemmelig i lengden. Som en konsekvens av dette har de også gjort Cady (som for øvrig spilles av Angourie Rice, som etter min mening har litt for kjedelig stemme og mangler edgen til Lindsay Lohan) for snill så man tror aldri helt på henne som en mean girl. Dette er ting som gjør at Mean Girls 2024 så absolutt underholder, men alt i alt blir litt for lett.  

Selv syns jeg også at det er dumt at mange av sangene har blitt mer poppa enn de var på Broadway i noe jeg tolker som et forsøk på å gjøre dem mer radiovennlige og Tik Tok-vennlige. Dette er ikke et veldig stort problem, men det gjør at Mean Girls 2024 faller litt mellom to stoler fordi den kan irritere musikalskeptikere med å være musikal uten at den har blitt markedsført godt nok som det, samtidig som den vil irritere de som faktisk ER fans av musikalen fordi sangene er for poppa i stedet for å være slik de er i musikalen på scenen. I så måte er det litt usikkert hvem denne filmen er laget for.  

Og nå har jeg klaget en del, men jeg vil understreke at jeg alt i alt aller mest likte Mean Girls 2024. For meg er den en terningkast 4-film som jeg koste meg med og som jeg syns hadde flere fine øyeblikk. Det er bare en film som også av mange grunner irriterer meg litt og her har jeg forhåpentligvis fått godt frem hvorfor.