Der jeg oppsummerer januar og gleder meg over å forlate en måned der jeg syns universet har vært litt ekstra teit

Heisann! Fin ting, jeg er veldig klar for å være i hvilken som helst annen måned enn januar og i morgen er det første februar. For januar i år har vært litt særlig håpløs. Og litt av greia er hvor sliten jeg har blitt av å forholde meg til Ruter fordi det har vært så mye kaos (sånn onsdag for to uker siden brukte jeg to timer på å komme meg hjem fra jobb og nesten hver eneste dag på den jobben der jeg intervjuer på kollektivtrafikk har det vært minst en innstilling eller forsinkelse som har skapt frustrasjon). Men så er det jo også den greia med at jeg fortsatt sliter en del med å akseptere at Andreas døde. Selv om jeg visste at det ville skje fordi han var veldig syk, særlig på slutten, så trodde en del av meg oppriktig på at det ville skje et mirakel fordi han fyller en funksjon i livet mitt som ingen andre fyller helt på samme måte og jeg hadde tiltro til at universet liksom ville skjønne at han derfor ikke kunne dø. En del av meg har alltid hatt en naiv tiltro til universet, tenkt at ting som må løse seg vil løse seg fordi noe annet er helt umulig og i år har jeg derfor følt at universet har sviktet en del og så har alt som er irriterende vært litt ekstra irriterende fordi det bare gjør at universet føles ekstra lite på min side. Jeg vet ikke. Kanskje vil ting bli lettere når vi slutter å være i samme måned som onkel Andreas døde, jeg tror det vil hjelpe når mars kommer fordi jeg i februar vil være irriterende blakk, men jeg har mulighet til å jobbe ganske mye mer i februar, noe som vil gjøre at jeg etter lønn i mars kan se for meg å faktisk ha råd til å skaffe meg teaterbilletter igjen og da vil ha ting å se frem til mer. Og en ting jeg tenker på når jeg begynner å tenke at i år føles litt som pandemijanuar 2021 fordi værforhold og Ruter hele tiden oppfordrer oss til å være hjemme (værdemi som en på Fontenehuset kalte det), er at i år har jeg Fontenehuset å dra til og jeg har blitt skikkelig god på å lage Brownies. Hverken brownies eller Fontenehuset hadde jeg i 2021. Og jeg liker jobbene mine, særlig "intervjue på kollektivtrafikk"-jobben, selv om den helt ærlig har vært litt ekstra irriterende denne måneden på grunn av alt i verden som jeg ikke kan kontrollere og jeg tror mye kommer til å gå seg til etter hvert. 

*

Uansett, det er jo på tide å oppsummere januar (sånn før jeg i dag skal bake brownies og ta en dusj før jobb) og det fineste med januar har vært å spille ferdig Sea of Stars:

Jeg elsker Sea of Stars så mye og jeg må la det gå litt tid, men jeg gleder meg til å spille gjennom det på nytt, for det ga meg så mye <3 Utover tv-spill har jeg kost meg med Percy Jackson-tv-serien (som var fornøyelig og spennende og veldig tro mot bøkene), lest åtte bøker og sett to filmer som jeg skal bable om nå. God fornøyelse :) 

Oppsummeringsinnlegg for januar 2024

BØKER

- Missing you av Phellip Willian

Av irrasjonelle grunner så er det en del av meg som misliker navnet til Phellip Willian fordi det ser ut som feilskrevet Phillip og William og det er kluss i hjernen min at det ikke er det. Denne grafiske romanen var dog veldig søt og sår og ikke minst nydelig illustrert av Melissa Garabeli. Den var litt forvirrende noen steder, men alt i alt er dette en ganske fin liten historie om en rev og om å la noen gå. Terningkast 5!

- Ghost Book av Remi Lai 

Det er helt tilfeldig at de to første bøkene jeg leste i 2024 handlet om henholdsvis å savne og å miste noen (Missing you) og spøkelser (Ghost Book), men at dette var de to første bøkene jeg leste i 2024 og samtidig de siste to bøkene jeg leste før Andreas døde føles liksom litt passende. Uansett, denne boka har i ettertid ikke vært så minneverdig, men jeg husker den som en ganske fin grafisk roman lell. Den hadde en kul tegnestil og den fortalte en interessant historie om spøkelser som tidvis var ganske så spennende. Terningkast 5!

- Shark Heart av Emily Habeck 

Jeg ELSKET denne boka. Den forteller en kjærlighetshistorie om en mann og en kvinne som nettopp har gifta seg da mannen får en diagnose som gjør at han vil bli en hvithai, noe jeg i utgangspunktet syns var et besnærende premiss. Men så var denne boka bare så innmari nydelig skrevet i en poetisk og tidvis litt teateraktig skrivestil som jeg likte kjempegodt og som bidro til at denne boka var så fin bare å være i. Dette kommer garantert til å være en av mine yndlingsbøker i 2024. Terningkast 6!

- Are you happy now av Hanna Jameson

Et interessant premiss (en slags dystopi der folk plutselig setter seg ned og aldri reiser seg igjen) gjorde meg nysgjerrig på denne boka, men jeg syns denne boka var innmari kjedelig mesteparten av tiden. På sett og vis tror jeg denne boka kan føles ganske relaterbar for mange fordi den fokuserer mye på kjærlighetsforhold og har angsty karakterer som sliter med hvor vanskelig det kan være å være et menneske i verden, men jeg ønsket meg mer dystopi og mindre drama. Det kan hende denne boka egentlig er skikkelig bra, men jeg syns den var både for kjedelig og for deprimerende av feil grunner. Terningkast 3!

- The stupidest angel av Christopher Moore

Jeg fant med denne boka ut at jeg ikke har Christopher Moores humor eller liker skrivestilen hans noe særlig. Boka var likevel tidvis ganske fornøyelig og den hadde noen ideer som jeg så mye sjarm i, så det var absolutt en ålreit nok leseropplevelse mye av tiden, men jeg syns den likevel var for umoden og tror jeg kunne likt noen av ideene bedre om de hadde blitt skrevet av noen hvis skrivestil og humor appellerte mer, om det gir mening. Terningkast 4!

- Death at the Lighthouse av Alasdair Beckett-King 

Alasdair Beckett-King derimot HAR helt min type humor (noe jeg allerede har lært av de fleste videoene hans på Youtube), så jeg setter veldig pris på at han nå skriver krimbøker for barn som jeg selv koser meg mye med. Man kan innvende at mysteriet her ikke føltes som det aller mest grundig gjennomtenkte, men det er en kul hovedperson, det er masse artige detaljer og jeg hadde det veldig gøy med denne boka. Nesten litt fascinerende hvor mye død kan være så mye mer spiselig når det pakkes inn i en leken og sprudlende krim for barn og unge. Terningkast 5!

- Didn't see that coming av Jesse Q. Sutanto

En skikkelig fin ungdomsbok om en tenåringsjente i Indonesia som gamer på nettet under guttenavn for å unngå trakkasering og ufine kommentarer og blir venn med en annen gamer som tror hun er gutt og så ender de opp på samme skole i Singapore og så oppstår kjærlighet og forviklinger og sånt. Dårlig forklart, men altså, jeg likte denne boka skikkelig godt. Jeg har lest tre bøker av Jesse Q. Sutanto nå og liker skrivestilen hennes veldig godt og jeg liker hvordan denne boka var både underholdende og tidvis ganske søt, men samtidig tok opp viktige temaer underveis. Terningkast 5!

- Sooner or later everything falls into the sea av Sarah Pinsker

Ikke alltid like engasjerende, men alltid svært velskrevet samling noveller av Sarah Pinsker, som har en innmari poetisk skrivestil og skriver historier som ofte har et mildt snev av fantasy og sci-fi og som ofte på en eller annen måte handler litt om musikk (forfatteren er visst sanger og låtskriver i tillegg). Syns det var mange fine øyeblikk i denne boka. Terningkast 5!

FILMER

- Mean Girls Musikalfilmen 

Dårlig markedsført som musikal og tidvis irriterende grunnet for lite slem, for kjedelig Cady og for poppa versjoner av noen av sangene. Blir helhetsmessig likevel mer fin enn teit grunnet godt skuespill og god sang fra alle andre, særlig Renee Rapp og Auli'i Cravalho, som er fantastiske. Har også noen gode moderniseringer noen steder og er uansett god nok underholdning, selv om originalfilmen fortsatt er ganske mye bedre. Terningkast 4!

- The Color Purple Musikalfilmen

Kunne nok også vært markedsført bedre, men dette syns jeg faktisk var en skikkelig sterk film med veldig mye stemning og flott musikk. Løftes av godt skuespill og gode sangstemmer og blir en film man virkelig berøres av. Terningkast 6!