Om Annie på Folketeateret og ymse annet :)

Heisann! Siden sist har jeg jobbet, skrevet ti sider tekst på mobilen som jeg fikk komprimert og postet som nytt blogginnlegg på Fontenehuset Oslo Øst sin nettside (det er en liten julehistorie om fontener, psykisk helse, kjærlighet og å finne seg et sted der man føler seg hjemme og jeg håper alle som leser den koser seg litt) og utover det kost meg med julekalendere (selv om jeg syns det er litt urettferdig at jeg enda ikke har fått vinne på noen julekalenderkonkurranser sånn med tanke på hvor lite flaks på konkurranser jeg har hatt denne høsten, sist jeg vant noe utover et og annet brettspill var liksom i april og det er superlenge siden). Utover det skal jeg jobbe fire timer i morgen, i tillegg til å bake boller igjen, se finalen av Maskorama (her kan det nevnes at jeg fikk en mail med tilbud om halv pris på Moulin Rouge i morgen og det fristet litt, men så har det vært ganske mye penger som har gått ut pga. ymse ting og tang i det siste og jeg vet ikke når jeg får lønn fra ene jobben min og det gjenstår fortsatt fire julegaver, i tillegg til at jeg (selvfølgelig) må kjøpe masse blader å kose meg med i jula i neste uke, så det føles ikke helt som jeg har 450 kr å bruke på Moulin Rouge, sånn i tillegg til at jeg er ganske sliten fordi jeg har hatt mye jobb og mye planer i det siste og det hadde vært litt deilig å ikke ha planer en helg og) og å lese aviser på biblioteket. 

Ellers ble jeg veldig fornøyd med denne tegningen som er mitt bidrag til en utfordring på Instagram der man skulle tegne sin egen versjon av et bilde:

Og jeg er også veldig fornøyd med at jeg så Annie i går, noe jeg nå tenkte å anmelde. God fornøyelse og så bables vi om noen dager :) 

Om Annie på Folketeateret  

 

Jeg har alltid vært veldig glad i Annie. Og mye av det er nostalgi sikkert (fikk Annie-filmen fra 1982 da jeg var fem år, hadde Annie-kassett, det var den første musikalen jeg virkelig elsket), men det finnes også morsomme fun fact som gjør Annie til en musikal jeg føler en nærhet til (både Allison Quinn som spilte Annie i 1982-filmen OG Kathy Bates som spilte Miss Hannigan i filmversjonen fra 1999 har bursdag 28.juni, andre år enn meg riktignok, men likevel, jeg tolker det som et sånt tegn på at Annie og jeg er ment for hverandre). Og det er også den musikalen jeg har sett desidert flest versjoner av (med den nye oppsetningen til Folketeateret har jeg sett fem ulike oppsetninger med Annie). Så ja, jeg er veldig glad i Annie. Likevel må jeg innrømme at jeg var litt småskeptisk til Folketeaterets nye oppsetning i utgangspunktet. Litt fordi det føltes som et lite spennende musikalvalg og litt fordi de første reklamene jeg så for oppsetningen brukte ny tekst sånn at de ikke sang “For et hundeliv” slik jeg vokste opp med, men “for et beinhardt liv” i stedet og det føltes veldig feil (jeg er litt purist når det gjelder oversettelser av musikalsanger og alltid ganske skeptisk når jeg kjenner til en oversettelse og det kommer en ny som endrer ting). Men så dukket det jo opp alle disse positive anmeldelsene og det var så mange kule skuespillere med og plutselig hadde jeg råd til en billett før jul og klarte ikke å dy meg. Og ååå, Annie var fint, i voksen alder er dette den desidert beste oppsetningen jeg har sett. 

Historien er jo veldig kjent, men den fortelles veldig fint her og presenteres på en måte som virkelig gir ganske så mye julestemning. Og mye av det som gjør dette så fint handler jo om presentasjonen for jeg virkelig elsker hvordan denne forestillingen er løst scenografisk sett. Det er så mange smarte detaljer, film er brukt så fint underveis og det er så flott å se på og skapes så fine tablåer at det i seg selv var mye av sjarmen. Videre er det flotte kostymer, herlig orkestrering og nydelig dans og sang fra ensemble, så dette er virkelig en nydelig innpakket julegave av en forestilling.  

Jeg er også imponert av de nye oversettelsene av sangene. Ja, jeg var skeptisk i utgangspunktet, men så dukker Musikalfest med KORK opp på NRK nett-tv og jeg hørte Henriette Steenstrup synge Jentebarn og det ble nærmest som en ny sang for meg. Den hørtes smartere og freshere ut og hadde flotte ordspill og det var egentlig den opptredenen som gjorde at jeg bare måtte se Annie igjen. De andre sangene er også flott oversatt og jeg innser at skepsisen handlet mest om at jeg vokste opp med sangtekster som jeg fortsatt kan utenat den dag i dag og at det derfor krever litt å bare akseptere at noe nytt kan være vel så fint og til og med tidvis bedre. Med det sagt så er det sangtekstene jeg vokste opp med som jeg nok kommer til å fortsette å synge når jeg selv går rundt og synger Annie-sanger for meg selv, men det må være greit.  

Og ååå skuespillet var så fint. Særlig Henriette Steenstrup som Miss Hannigan var fantastisk, men André Søfteland sang så fint som Oliver Warbucks (fun fact: jeg har en helt egen fan canon om at Oliver Warbucks i Annie som barn var Oliver fra musikalen Oliver som i voksen alder emigrerte til USA og ble kjemperik), Sanne Kvitnes var en flott Grace (selv om hun kanskje fikk litt lite å spille på i rollen) og Thelmine, som var min Annie, var en flott Annie. Her kommer en liten småkritikk likevel, for jeg føler at Thelmine slet litt med replikkene sine og det føles ikke som om det egentlig var hennes feil, men mer at jeg syns de kanskje var skrevet litt kronglete. Tidvis var det ganske mye å si (noe som ville vært krevende å huske selv for en voksen og mer erfaren skuespiller) og der kunne nok noe av den formidable innsatsen som åpenbart har blitt lagt i å oppdatere sangtekstene også blitt lagt i å gjøre teksten mer tilgjengelig. Hva angår sjarm og sangstemme var Thelmine likevel helt strålende og det er definitivt masse potensiale her.  

Annie på Folketeateret er likevel ikke helt perfekt. Jeg føler at skiftene mellom scener glir mer sømløst i første akt og at det er litt mindre god flyt i andre akt og jeg føler også at slutten ble litt kaotisk fordi det er veldig mye som skjer på kort tid. Jeg syns også at noen av karakterene kunne vært mer utviklet (for eksempel om de bytta ut den ene solosangen til André Søfteland, selv om han synger flott, med å gjøre oss bedre kjent med Grace og å utvikle romansen mellom Grace og Mr. Warbucks mer).  

Og likevel, dette er bare småting og i all hovedsak er dette en virkelig flott versjon av Annie som jeg riktig koste meg med. 

Terningkast 5!