Fem tv-spill i 2023 som jeg har blitt særlig glad i =D

God jul =D Selv er jeg fornøyd for jeg fikk kanskje ikke Gøteborg-tur med teaterbilletter til å se Wicked (som egentlig var det jeg ønsket meg mest og som det føles veldig vanskelig å spare opp nok penger til selv, men som jeg ikke regna med å få og anser som en hellig gral på den måten Wii U i sin tid var) og jeg fikk ikke noe penger av faren min (litt skuffende siden han pleier å gi mest penger, men han har basically flytta til Thailand i år og er enda mindre til stede i livet mitt enn før, så det var ingen stor overraskelse), men jeg fikk penger av mamma å shoppe både bøker og klær for, hun lovet meg bort en teaterbillett her i Oslo til våren, jeg fikk noen bøker jeg skal bytte i morgen og jeg fikk masse snacks (les: sjokoladeboller, en pakning med masse Ferrero Rocher og en kartong som inneholder 30(!) Hockey Pulver ;) I tillegg så vant jeg ikke julekalenderkonkurranser, MEN jeg vant en enda bedre konkurranse på Facebook og kommer til å få et gavekort på Coop Mega til verdi av 5000(!) kr i posten, noe som økonomisk sett jo er veldig praktisk, jeg vet liksom hvor jeg skal ukeshandle en god stund ut i 2024 =D Yay! 

Nå er det uansett romjul og jeg tenkte at jeg ville skrive litt om de fem tv-spillene fra i år som har betydd mest for meg. For jeg har spilt mye tv-spill i år og blant alt jeg har spilt har det verdt mye fint. Som på begynnelsen av 2023 da jeg spilte No Space for the Unbound (veldig atmosfærisk og fascinerende), som i våres da jeg spilte Meg's Monster (muligens det spillet jeg har spilt opp igjennom som har føltes mest som en Pixar-film i spillform), som tidligere i høst med Mario Wonder (som var utrolig gøy og godt laget, men som minnet meg på hvor sliten i fingrene og hvor anstrengt det ofte blir for meg med 2D plattformspill) eller med Stray Gods (som på papiret virket som veldig min greie siden det handler mye om greske guder og inneholder flere musikalsanger, men som av en eller annen grunn ikke har fenget meg noe særlig og som jeg derfor ikke har spilt noe særlig siden jeg lastet det ned i slutten av august). Eller som gjensynet med Mario Odyssey og Monster's Expedition (sistnevnte antakelig det tv-spillet i verden som jeg er mest glad i). Jeg har likevel fem spill som jeg oppdaget nå i 2023 og som er de fem spillene i år som er mine favoritter og de tenkte jeg å bable litt om nå. God fornøyelse :)

Fem tv-spill i tilfeldig rekkefølge som jeg har blitt særlig glad i nå i 2023 =D

- Legend of Zelda: Tears of the Kingdom 

Musikken i traileren for dette spillet er sååå episk at jeg blir like rørt hver gang, selv nå. Og av alle spill i år er dette det jeg gledet meg mest til. Dette var det jeg kjøpte dagen det kom ut etter å ha vært så spent og ivrig og jeg var også opphengt totalt i flere måneder. Breath of the Wild er ikke lenger yndlingsspillet mitt, men det er fortsatt det spillet som jeg har likt aller best å være i og som virkelig tok meg fra Zelda-fan i teorien til Zelda-fan i praksis siden det tilgjengeliggjorde universet med å være så åpent og så fullt av ting å gjøre selv hvis man ikke følte for å slåss med noe. Tears of the Kingdom ER en oppfølger som gjør mye riktig med en enda mer interessant historie, med grotter og enda mer å utforske og jeg var virkelig revet med en stund før jeg har hatt en lengre pause de siste månedene. Og denne pausen handler om at det likevel er noen svakheter. Den største svakheten med Tears of the Kingdom er at det jo er gøy, men de tingene jeg har gjort er likevel ikke så gøy at jeg føler for å gjøre det på nytt, der jeg med Breath of the Wild har startet tre ulike filer som jeg har kommet variabelt langt på. I tillegg så har jeg utforsket så mye at jeg vet at jeg trenger å få til vanskelige ting for å progressere og det er sånne vanskelige ting som jeg ideelt sett skulle ønske jeg kunne betale noen for  få til i stedet og utover det så er det jo en direkte oppfølger og for meg så gjør det at ingenting føles like nytt og friskt som med Breath of the Wild. Tears of the Kingdom er likevel et virkelig flott spill og veldig verdt å skaffe om man har en Switch og vil ha et skikkelig eventyr.

- Wild Frost 

Av alle tv-spillene jeg har spilt i år så er ikke Wild Frost nødvendigvis det beste, men det ER det spillet jeg har spilt desidert mest. Ja, jeg har spilt dette mye mer enn både de rundt 100 timene med Zelda: Tears of the Kingdom og alt annet jeg har spilt i år og grunnen til det er til dels at hver runde på Wildfrost varer mellom 5 og 30 minutter, men også fordi dette er ekstremt fengende, selv om det også er noe av det mest frustrerende jeg har spilt i år også. Anyway, her så skal man bekjempe bosser med kortbaserte kamper som innebærer mye strategi og det er veldig gøy, men også veldig vanskelig og definitivt det spillet jeg har spilt i år der jeg har dødd mest. Og om man klarer alle bossene så beseirer man en evig vinter eller noe så der og det har jeg fått til én gang selv om jeg har spilt en daglig runde med dette spillet nesten hver eneste dag i over et halvt år, så ja, dette er vrient. Men det fenger og jeg liker musikken og tegnestilen skikkelig godt, så ja, dette spillet har vært årets dille til tross for hvor håpløs jeg er på det. Yay!

- Dave the Diver 

Hvis jeg må velge et spill som årets spill 2023, så blir det nok Dave the Diver. Nå har jeg en liten pause fra det fordi jeg har spoilet at det ikke gjenstår så mye av hovedhistorien og at det som gjenstår antakelig blir vrient med vanskelige bosser og sånt, men det endrer ikke på hvor mye jeg umiddelbart elsket dette spillet da jeg lastet det ned i oktober, til tross for en viss skepsis. For i Dave the Diver spiller man en dypvannsdykker som fanger fisk som deretter selges i en sushi-restaurant og i utgangspunktet har jeg ingen interesse av hverken sushi eller fisking. Men så blir dette en overraskende fengende gameplayloop der man veksler mellom fisking og restaurantmanagement, samtidig som dette spillet er så fullt av kreative innfall utover det i tillegg. Her dukker det opp havfruer, bosser (som er det jeg personlig liker minst, men som fortsatt imponerer), pirater og alt fra minispill til samlekort til dyrking av grønnsaker. Dette spillet er så fullt av ideer og så overlesset uten å bli kaotisk at det virkelig imponerer. Og så er det fullt av så mange fine øyeblikk; som en drøm som blir et Guitar Hero-aktig spill eller når man hjelper en babyhval å finne tilbake til moren sin, samtidig som man får gleden av å utforske havet. Det er så mye kreativitet her og så mye sjarm at jeg på kort tid har blitt veldig glad i Dave the Diver, pausen jeg har for øyeblikket til tross og dette er definitiv et av årets fem yndlingsspill. 

- Outer Wilds

Det kanskje mest besnærende og underfundige jeg har spilt i år er nok Outer Wilds. Jeg har ikke kommet så langt, men dette er et spill jeg vil at skal vare så lenge som mulig fordi det er så unikt og så stemningsfullt og det har en følelse lite annet jeg har spilt har gitt meg. Outer Wilds er et spill jeg først hørte om for noen år siden da det fikk veldig positive skussmål. Jeg ble fort nysgjerrig da jeg leste om hvordan dette er et sånt spill der man er en astronaut som utforsker et solsystem, men som er fanget i en timeloop der man etter rundt 20 minutter dør uansett (sånn om man ikke allerede har dødd fordi man har krasjet i sola eller havnet i et svart hull, noe jeg har fått til et par ganger allerede) og starter på åpningsplaneten igjen. Og så reiser man igjen ut i universet, utforsker videre og løser gåter og samler det man lærer i en logg. Jeg syns tidsloop-premisser er ganske fascinerende (noe som er mye av grunnen til at jeg ville spille Outer Wilds) og så mange som har spilt dette spillet er sånn "ikke les noe om dette spillet, bare opplev det, dette er det beste spillet i verden", så jeg var veldig nysgjerrig da jeg endelig fikk dette spillet tilgjengelig på Switch og jeg liker Outer Wilds veldig godt. Jeg er ikke helt med på at det er det beste i verden enda og jeg syns det er utfordrende og forvirrende, men det er også noe helt magisk med hvor fritt det er, hvor mye man får se av dette fascinerende universet og hvordan man finner hemmeligheter hele tiden. Jeg liker hvordan den forvirringen, men fascinasjonen jeg føler hver gang jeg spiller Outer Wilds føles som det man skal føle og hvordan dette spillet kan være veldig spennende, men aller mest likevel er fredfullt og ettertenksomt. Hvis noen leser dette lurer på om de skal spille noe på denne listen så tror jeg dette og Dave the Diver er de to spillene flest vil få noe ut av. 

- Sea of Stars

I fjor hadde BT Meninger en skrivekonkurranse der jeg sendte inn en tekst jeg var superfornøyd med som de likevel ikke likte nok. I år hadde de en ny skrivekonkurranse der jeg klok av skade deltok med noe jeg selv anså som langt mer middelmådig, men som likevel besvarte kriteriene for oppgaven i håp om bedre lykke denne gang og det gikk like dårlig som sist (og to av bidragene de har posta så langt handlet om å endelig få barn, så jeg skjønner at de så etter noe helt annet enn hva jeg kan skrive om). Anyway, nå går det veldig fint at jeg ikke vant eller fikk tekst postet, men i forrige uke var jeg litt småskuffet og så har Sea of Stars fått supergod omtale, så jeg lastet ned dette som trøstegave til meg selv og ååå, jeg virkelig elsker dette spillet så langt. Sea of Stars er en JRPG inspirert av spill som Chrono Trigger, Super Mario RPG og liknende spill fra slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall. Selv har jeg lite erfaring med sjangeren, men det føles ganske likt som Zelda bare at med turn-based battles (noe jeg har erfart med Pokémon og da jeg testa Final Fantasy X på Playstation 2 for en del år tilbake) og det viser seg at jeg koser meg utrolig mye med Sea of Stars så langt. Litt av greia er at det er veldig pent (flott grafikk, super musikk, flotte områder å utforske, bosser selv jeg finner tilfredsstillende og får til), men hovedgrunnen til at dette allerede etter under en uke er et sånt spill jeg vil regne som et av årets fem høydepunkter er karakterene. Hovedpersonene er riktignok ikke så interessante, men alle de andre karakterene er så kule og man blir så glad i dem (særlig Garl, som jeg allerede er veldig fan av og ser mye av meg selv i). I tillegg er det en spennende historie og mer enn det så er det bare veldig gøy. Det er morsomt å utforske Sea of Stars sitt univers, det er mestringsfølelse i å få til kampsystemet og det er bare et veldig koselig og sympatisk spill som fenger og underholder i like store doser. Og av alt jeg har spilt i år så er dette det spillet som føles som å lese en virkelig episk og inspirerende Fantasy-bok, samtidig som man hele tiden føler at dette spillet er så ektefølt, at det er et sånt spill som er laget av folk som virkelig brenner for sjangeren og historien de vil fortelle. Det gjør at man selv blir litt betatt og jeg er veldig glad jeg på tampen av 2023 begynte på Sea of Stars.

*

Uansett, her er et utvalg spill som jeg har blitt særlig glad i dette året. Med unntak av Zelda tror jeg alt er tilgjengelig på flere konsoller, ikke bare Nintendo og jeg håper dette får noen til å gi et eller flere av disse spillene en sjanse. Selv er jeg glad for alle spillene som i 2023 har gledet og fascinert meg og som hver på sin måte har vært med å gjøre dette til et supert spillår. 

Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)