Om Kristianias magiske tivolitheater på nettopp teater og ymse andre ting og tang :)

 Heisann! Det er torsdag, jeg våknet alt for tidlig i dag og livet er fint (selv om jeg fortsatt ikke heier på takstmannbesøk i løpet av formiddagen og gjengs leie-greier igjen neste år, selv om husleien endra seg senest i våres, og håper han ikke er for misfornøyd med det jeg fikk til av rydding og vask på søndag). Og en av grunnene til at livet er fint er jo det at jeg plutselig endte opp med teatertur på tirsdag (noe jeg skal komme tilbake til) og så skal jeg på teater i kveld for å se En Julefortelling på Nationaltheateret, sånn i tillegg til Hans og Grete som gratisforestilling på Det Norske Teatret torsdag i neste uke og Frost igjen lørdag 18. november. Og utover det har jeg også andre fine planer fremover og jeg bare finner lite tid til å kjede meg for tiden og det er sånn jeg liker det. Ellers er Dave the Diver topp, jeg har i grunnen droppet Nanowrimo i år, men skriver, tegner og fargelegger mye og skrev senest i går en ny sang Suddenly a cat fordi en av de mange musikalene jeg fortsatt har innmari lyst til å skrive er en musikal basert på boka "En mann ved navn Ove" (den sangen skulle handle om katten som dukker opp i boka og jeg kan helt se for meg scenen med den sangen) og jeg gleder meg til lønn i morgen (selv om det skjedde små ting som gjør at det ikke blir fullt så mye som jeg håpet på, lønn for den ene dagen jeg jobbet blir etterbetalt og kommer på desemberlønningen i stedet og da må jeg kanskje droppe noen småplaner jeg vurderte, men det går bra). 

Ellers var det en bitteliten teit del av meg som var litt skuffet over at Odd René vant Stjernekamp; ikke fordi han ikke fortjente det for det gjorde han og han hadde helhetsmessig en bedre finale vokalt sett enn Mari (som jeg personlig heiet på, men jeg vet ikke hvor mye av det som var at jeg syns hun var best og hvor mye som var at jeg så meg selv i henne veldig mye og følte at vi hadde mye til felles), men fordi det betyr at det nå er en mer mannlig vinner av Stjernekamp enn det er kvinnelige vinnere og jeg likte bedre når det var likt. Og jeg mener ikke at man skal stemme på noen bare fordi de er kvinne under neste sesong, men det er litt teit at kvinner vant de første fire sesongene og så har det bare vært mannlige vinnere utenom Ella. Litt av spenningen manglet når det bare var kvinner som vant de første sesongene ja, men det føles også som om det plutselig skal ekstra mye til å vinne for kvinner nå og det syns jeg er litt synd. 

Her er en sang fra en musikal kalt Carry a cake across New York som jeg frem til nylig aldri hadde hørt om. 

Denne sangen bare var sååå søt og dødsfin. Og siden jeg alltid har drømt om New York så kan jeg jo kjenne meg en del igjen i entusiasmen her, det må sies. Og han er søt og sangen er en sånn sang som er sjarmerende, men også smart på en måte som gjør at jeg bare får enda mer lyst til å skrive musikalsanger selv. Yay!

Og så fikk jeg altså dratt på teater på tirsdag da Fontenehuset kunne tilby fribilletter til noen forestillinger og jeg selvfølgelig måtte benytte meg av det, særlig i og med at Kristianias Magiske Tivolitheater-forestillingen til Oslo Nye Teater jo var en av de teaterstykkene jeg har hatt veldig lyst til å få med meg. Nå tenkte jeg å dele en trailer for denne forestillingen og så kommer anmeldelsen min. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi. 

Kristianias Magiske Tivolitheater på Oslo Nye  

 

For noen år siden sendte NRK Kristianias Magiske Tivolitheater som julekalender og mens jeg innser at den kanskje var litt omstendelig fortalt til tider og leverte mer Dickens-følelse enn faktisk julestemning; så likte jeg den skikkelig godt. Følgelig var jeg svært interessert i å se teaterversjonen og benyttet selvfølgelig anledningen da det dukket opp en uventet mulighet til å se forestillingen uten at det kostet meg en krone. Og alt i alt er jeg i grunnen ganske fornøyd.  

Historien forteller om unge og fattige Luka som elsker å trylle, men som ikke blir forstått og akseptert av faren sin. Ymse omstendigheter fører ham til Kristiania Tivolitheater, der han finner et fellesskap han inderlig gjerne vil være en del av, men så lurer det farer som den slemme Erle Butenschøn og sånt. Og ut ifra dette spinnes en historie som engasjerer og fascinerer og på sitt beste er veldig varm og koselig.  

Som julekalender føltes Kristianias Magiske Tivolitheater som en serie som var laget med meg i tankene (jeg elsket den dickenske stemningen, jeg elsket Erle som skurk og Luka som hovedperson og jeg elsket at handlingen kretset rundt et teater). Jeg håpet at det samme ville være tilfelle med teaterversjonen og det er virkelig øyeblikk der det er sånn. Noen små øyeblikk med magi som minner meg på hvorfor jeg i 2021 ble så glad i denne julehistorien. I tillegg finnes det disse lukene der tiden stanser når noen tryller eller gjør sirkuskunster og man virkelig gir seg hen. 

Samtidig føler jeg likevel at Kristianias Magiske Tivolitheater føles som litt mer utakknemlig materiale for en teaterforestilling; ikke fordi den ikke kler å være teater, men fordi Snøfall og Jul i Blåfjell, som også gikk fra julekalender til teaterforestilling på Oslo Nye Teater, på mange måter var litt mer rett frem historier. Jeg må innrømme at om jeg ikke hadde kjent julekalenderen så ville jeg nok ikke hengt så godt med i svingene i Kristianias Magiske Tivolitheater som teaterstykke, for det går litt over stokk og stein og det behandler materialet litt for lett. Jeg kunne nok ønsket meg å bli enda bedre kjent med karakterene enn jeg føler at jeg ble.  

Selv syns jeg også at sangene var litt for korte, det føles litt som en forestilling som ikke helt klarer å bestemme seg for at det ER en musikal, samtidig som den likevel vil være en musikal nok til å ha flere sanger, som imidlertid hver gang er ganske kort og temmelig lett glemt.  

Samtidig så var likevel skuespillet veldig godt og jeg likte scenografien og stemningen og jeg vil berømme sistnevnte litt ekstra. For mens jeg personlig følte at denne forestillingen var en terningkast 4-forestilling, så sitter jeg jo også og har litt lyst til å gi femmer bare fordi publikum var så gira. Alle barna i salen; som jo er målgruppen mest, var så engasjert og revet med og det var bare så gjennomført fin stemning i salen. Og det gjorde at jeg hadde en skikkelig finfin opplevelse, uansett om det kanskje var litt småting her og der som ikke overbeviste meg 100% 

Uansett er Kristianias Tivolitheater en super teateropplevelse, god fornøyelse.