Om En Julefortelling på Nationaltheatret og en dose tegneglede :)

 Heisann! Det er mandag, jeg skal jobbe sent i dag (føler at veldig mye av livet mitt er jobb for tiden, men det er også jobb jeg trives med og det gir meg noe å fylle tiden med, så det er kjekt) og ellers blir dette en veldig fin uke fordi teaterplaner, spillkveld og biblioteket på søndag, bare for å nevne noe. Og ellers så er Dave the Diver det beste jeg vet for tiden og jeg fikk kost meg med god tegneflyt på Naturhistorisk Museum i går. 

Her er forresten et par tegninger fra gårsdagens besøk på Naturhistorisk Museum (der det i går var gratisinngang pga. Turist i egen by og der jeg igjen hadde det såpass fint at jeg har besluttet å dra dit minst en gang til før jul):

Jordekorn og malay fiskeugle. Føler at jeg får til å tegne forholdsvis raske skisser med ganske ålreite proporsjoner ganske godt for tiden. Er ikke hundre prosent fornøyd med fiskeugla, men syns jordekornet var søtt og det var også hyggelig med alle som så meg tegne i går og ga meg komplimenter eller bare smilte over at noen satt midt på gulvet foran en utstilling med dyr og tegnet og koste seg. 

Observante lesere har fått med meg at jeg har tegnet akkurat den lundefuglen før, men jeg syns den er så kul å tegne, jeg liker posituren dens så godt. Og fugler er noe av det fineste å tegne :)

Og et fint ekorn som jeg tenkte at sikkert var målbevisst og fast bestemt på å komme seg til topps :) 

Ellers så fikk jeg gledelig nok sett En Julefortelling på Nationaltheatret på torsdag og det var bare så himla fint <3 

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av teaterstykket (dette er forresten et helt perfekt sceneteppe, jeg elsker det) og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :) 

En Julefortelling på Nationaltheatret er topp!  

 

En av bursdagsgavene mine fra mamma var en valgfri teaterbillett (sånn i tillegg til at jeg og mamma også skal se en forestilling sammen i desember) og det finnes jo alltid en hel masse flere teaterstykker jeg har lyst til å se enn det finnes økonomien til å se dem. Men så skulle Nationaltheatret sette opp En Julefortelling av Charles Dickens og jeg virkelig elsker akkurat den historien (eksempelvis har jeg Muppetenes Julefortelling som min yndlingsjulefilm ever), så jeg trengte selvsagt å se den. Og nå er den sett, og den var virkelig fantastisk.  

Historien til En Julefortelling velger jeg å gå ut ifra at er såpass kjent at jeg ikke trenger å gå i detalj, men det handler jo om å lære av fortidens, nåtidens og fremtidens ånd for å finne julen i sitt hjerte og bli snill og god i stedet for grådig og ufyselig. Men mens materialet er kjent og kjært så vil jeg si at Nationaltheatret klarte å skape mye spenning ut av materialet. Og mye av grunnen var hvordan de fortalte historien på en måte som gjorde at man etter første akt følte at det sto veldig mye på spill. Som historie så føles ikke En Julefortelling nødvendigvis helt skapt for teateret, det føles som en historie som på mange måter er lettere å fortelle i en film, men Nationaltheatret hadde en slags vri på historien som gjorde at det føltes spennende selv når man kjenner historien skikkelig godt. I tillegg elsker jeg hvordan de hadde en slutt som viste at selv om Scrooge i gledesrus er i 100% julemodus når han våkner etter møtet med de tre åndene med en ny sjanse, så er det å velge det gode ikke bare noe man gjør en gang og så er man ferdig. I stedet så krever det innsats og at man hver morgen våkner og velger det gode fremfor grådighet og mistro. Denne slutten føles på sett og vis mer realistisk, men den gjør også at det betyr mer når det påpekes at Scrooge faktisk valgte å velge å holde julen i sitt hjerte hver dag og, det gjør at det føles mer bevisst enn bare midlertidig lettelse og gledesrus over å ikke være død og å ha fått en ny sjanse. 

Videre syns jeg Nationaltheatret har løst denne forestillingen så flott med tanke på alt fra kostymer til scenografi. Looken til karakterene virker veldig Tim Burton på en svært sjarmerende måte og scenografien er flott med mange gode detaljer. Og man får virkelig julestemning, samtidig som forestillingen også har øyeblikk der den er ganske skummel og også øyeblikk der den er veldig sår. Her vil jeg trekke frem hvordan man i denne oppsetningen virkelig ser hvor god Scrooge var som barn og hvordan ønsket hans om penger startet med et ønske om å skape trygghet for sin kjære Isabelle før det utviklet seg til en grådighet som drev henne og alle andre bort fra ham. Man får en sterk sympati med Scrooge som gjør at man virkelig heier på at han skal forandre seg og blir glad når han gjør det fordi man merker at det gjør ham til en mer lett og frydefull sjel og.  

Og mye av magien skyldes jo selvfølgelig strålende skuespill og da særlig fra Anne Krigsvold som Scrooge. Hun gjør en helt fantastisk rolle og mye av dette handler om et fantastisk kroppsspråk, hvordan hun viser Scrooge som den lutende sammenkrøplede gnieren han er i begynnelsen, hen til hvordan hele ham liksom løfter seg etter hvert som han blir snillere og mer sårbar. Resten av skuespillet er også godt og de har skapt en lille Tim som man virkelig ønsker alt godt og en Bob Cratchit som stråler av sympatiskhet.  

Det er ellers bare noe eget med å være inne på Nationaltheatret, der jeg tross alt ikke er så ofte som med for eksempel Folketeateret eller Det Norske Teatret. Nationaltheatret er så himla flott, det føles som å være i et slott, man ser opp på lysekronen i storsalen og det flotte sceneteppet og er helt henført. På en måte er det nesten litt ekstra lett å være positiv i utgangspunktet når omgivelsene er så utsøkte, men selv hvis så ikke var tilfelle så vil jeg absolutt kalle En Julefortelling brilliant. 

Det var virkelig en fantastisk teateropplevelse på alle mulige måter som ga meg masse julestemning som liksom gjorde det grå novemberværet lettere å være i etterpå.

Om jeg skal kommentere på noe så ville jeg kanskje oppbygget forestillingen litt annerledes med henhold til hvor mye lenger første akt føltes enn andre akt, samtidig som det finnes mange grunner til at det også var et lurt valg.  

Uansett er En Julefortelling veldig verdt å se om man får muligheten. Terningkast 6!