Om frostmagi på teateret og ymse annet =D

 Heisann! Fin ting, denne tegningen under Inktober, som jeg posta på Instagram i stad, er den tegningen jeg har posta denne måneden som har fått desidert mest likes:

Yay! Jeg ble så fornøyd selv og så var det mange andre som likte tegningen min også og det er veldig koselig. En annen litt fin ting er det at jeg denne høsten har hatt lyst til å tegne hele tiden (særlig nå i oktober) og at i veldig mange øyeblikk der jeg har hatt muligheten til å lese har valgt å tegne i stedet. Og det føler jeg egentlig er en positiv ting for jeg har allerede nådd lesemålet mitt på Goodreads for i år og om jeg prioriterer andre ting enn bøker som å tegne eller å finne på sanger eller å sosialisere på Fontenehuset, så ender jeg jo likevel lett opp med å lese væffal seks bøker hver måned uansett. Så ja. 

Ellers så var helgen fin. Jeg var litt sliten til tider (på lørdag så jeg først Frost på teater og så spiste jeg på Peppes før jeg så Vi betaler ikkje, vi betaler ikkje (fordi det var muligheten til å se en gratis teaterforestilling) på teater (og i ettertid viser det seg at det ble litt for mye av det gode for jeg likte første akt av Vi betaler ikkje, vi betaler ikkje veldig godt, men i andre akt så var jeg så trøtt og sliten at jeg ikke greide å konsentrere meg nok til å få med meg noe særlig) og i går var jeg på biblioteket og etter jobb på fredag var det spillkveld, i tillegg til at jeg endelig har fått tak i Super Mario Bros. Wonder, som jeg så langt har spilt litt for mye, så ja). Denne helgen var fin, men travel. 

Og så har jeg altså sett Frost og jeg har (selvfølgelig) skrevet en skikkelig lang anmeldelse, som jeg tenkte å poste nå. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager :) 

Frostmagi på Det Norske Teatret 

 

Som de fleste andre har jeg et litt ambivalent forhold til Disneys Frost. Jeg liker virkelig karakterene, jeg syns musikken er flott (og jeg hadde en periode der jeg hadde dilla på Let it go selv) og jeg liker fokuset på søskenkjærligheten mellom Elsa og Anna. Samtidig så syns jeg ikke Frost fortjener at det ble det fenomenet det ble og jeg syns fortsatt for eksempel Tangled helhetsmessig sett er en bedre film, i tillegg til at det irriterer en liten del av meg at Frost er basert på Snødronningen fordi det er yndlingseventyret mitt og Frost som historie basically kun har en snødronning til felles med eventyret.  

Uavhengig av ambivalens ble jeg dog nysgjerrig når jeg leste at Det Norske Teatret skulle sette opp en ny oppsetning av Frost som musikal. Litt fordi det helt ærlig overrasket meg en del fordi jeg på sett og vis forventer Disney mer fra Folketeateret enn Det Norske Teatret, men også i positiv forstand fordi de er så himla gode på å finne dybde i materialet på Det Norske Teatret og fordi de behandler musikaler med et helt unikt alvor. Og nå har jeg jo sett Frost og mens det ikke var fullstendig perfeksjon så var det skikkelig bra på veldig mange måter. 

Historien er jo ganske kjent for de fleste vil jeg tro, men jeg syns Det Norske Teatret forteller historien ganske godt og at det finnes elementer ved dramaturgien her som egentlig funker enda bedre enn i filmen. Jeg liker også at mens det absolutt er en familieforestilling og det absolutt er øyeblikk som sangen til Eika eller alt snømannen Olaf er og gjør som føles veldig barnevennlig; så er det likevel på ingen måte for barnslig for voksne. Og en av grunnene til dette er skuespillet fra alle som en og da særlig Ina Svenningdal som Anna og Mimmi Tamba som Elsa. Rent utover det smått forfriskende med en plus size Anna og en farget Elsa, så spiller de begge rollene sine ekstremt godt. Ina får frem all den keitete sjarmen til Anna og Mimmi Tamba skaper en sår og interessant Elsa, som ikke minst synger helt fantastisk. Barne-Anna stjeler ellers showet i hvert øyeblikk hun får være på scena og Mathias Luppichini er en fremragende Hans. Og man merker at det kanskje er et mindre ensemble enn det kanskje ville vært på Folketeateret eller Chateau Neuf, men det er også noe av sjarmen føler jeg. På en måte var det, så vel som den tidvis litt simplistiske scenografien, en styrke i seg selv fordi det gjør at Frost som forestilling føles litt hjemmekoselig. I våres furtet Folketeateret litt over at Det Norske Teatret fikk rettighetene til Frost i stedet for dem, og jeg tror på ingen måte at det ikke ville vært en flott musikalopplevelse også der, men jeg tror noe av varmen med det litt hjemmesnekra og upolerte hadde manglet der. At det der lett kunne blitt litt for glatt og polert i stedet.  

Nok om det. Videre utmerker Frost på Det Norske Teatret seg med flott orkestrering, de nye sangene som ikke var med i filmen, men som er skrevet for musikalen er svært gode (særlig Monster, som er en virkelig sår og moden sang Elsa synger i andre akt) og man sitter og gir seg helt hen når Elsa synger Let it go på slutten av første akt og hele scenen fylles til randen av snø eller når Olaf synger In Summer og badeballer kastes utover i salen. Det finnes alltids disse små øyeblikkene med magi som gjør at man blir litt henført der man sitter uansett alder. Som en siste positiv ting jeg trenger å trekke frem er den eksemplariske oversettelsen. Alle sangene er nydelig oversatt til norsk og de burde egentlig lage en nyinnspilling av animasjonsfilmen Frost på norsk der de for eksempel bruker Runar Gudnasons oversettelse av Let it go, for den er ti millioner ganger bedre enn den norske versjonen i filmen, just saying. 

Med alt dette sagt, så finnes det noen småting å pirke på. Det finnes et par sanger her som jeg føler er ganske unødvendige (da tenker jeg mest på sangen til kramkaren Eika og Fixer upper-sangen til trollene, som jo ikke føltes som den passet helt inn i filmen heller). Særlig kanskje sangen til trollene lugger litt for meg, for jeg liker at det er mer huldervesener enn søte småtroll, men det gjør også at det føles ekstra sært å se dem synge en så glad og lett sang som Fixer upper, rett og slett fordi søte småtroll sant og si kler atmosfæren i sangen bedre. Videre finnes det litt å jobbe med angående timingen til effektene når Elsa gjør snømagien sin og på slutten når sommeren kommer tilbake kunne jeg ønsket meg enda mer effekter som understreker at vinteren er over mer.  

Og mens jeg syns Frost er et utmerket valg når Det Norske Teatret først setter opp Disney grunnet hvor inspirert historien er av Norden, så håper jeg også at valget av en såpass kommersiell musikal også er et valg som gir økonomien til å satse litt mer ambisiøst igjen senere. For jeg syns Det Norske Teatret skaper en flott Frost-forestilling, men jeg syns jo de er på sitt beste med musikaler som er litt mer ambisiøse og voksne (selv drømmer jeg jo om Hadestown og mørkere Disney som Ringeren i Notre Dame eller for eksempel Fun Home som med sin historie igjen beveger seg i et landskap Det Norske Teatret har bevisst at de behersker med perfeksjon i for eksempel Next to Normal og Tenk om). Jeg koste meg masse med Frost, men jeg vil kose meg enda mer med en oppsetning av Hadestown der de tilfeldigvis får med Silya Nymoen som Persefone og Pål Christian Eggen som Hades (hei, jeg er så musikalgeek at jeg fancaster alle musikalene jeg drømmer om å se i Norge, heia meg!).

 

Alt i alt så var likevel Frost en innmari fin teateropplevelse og jeg er glad jeg skal se den igjen med onkel C og familie om fire ukers tid. For Frost er definitivt verdt å se flere ganger på grunn av skuespillet, oversettelsen og de øyeblikkene av og til der alt er helt magisk. 

Terningkast 5!