Hør her' a er en fin film og å være kreativ gjør alt i livet bedre :)

Heisann! Det er søndag, høstsol og ting jeg ser frem til i uka som kommer (mest Elvelangs på torsdag kveld, men også biblioteket på lørdag og moren min sin bursdag på tirsdag som vi har planer om å feire med taco). Utover det så er livet mest jobb, Nintendo og ymse former for kreativitet underveis. Og det å skrive eller å tegne har egentlig hjulpet mye i det siste for det er noen tilfeller på ene jobben min at jeg får litt mye tid til å tenke og så har jeg hatt noen teite dumme tanker der jeg har sammenliknet meg selv med andre og tenkt at noen får lov til å være både pene, talentfulle og suksessfulle mens jeg ofte føler at jeg er mer håpløs. Jeg dagdrømmer noen ganger om ting som å være så flink til noe kreativt at jeg kan gjøre det profesjonelt slik noen kan være musikalartister eller musikalkomponister eller gi ut bøker eller være illustratører, eller å ha en så trygg og stabil økonomi at jeg ikke føler meg småstressa rundt penger veldig mye av tida og har råd til å se alle musikalene jeg ønsker å se eller å dra til Gøteborg for eksempel når de setter opp en musikal der som jeg har skikkelig lyst til å se. Og så har jeg tegnet noe fint underveis på jobb eller skrevet en hel musikalsang til Arthur Revestjert i et notat på mobilen min og gleden over å skape noe har liksom gjort at alle de dumme tankene har dratt sin vei. For det er så fint å kunne ha skrivingen og tegningen og alle melodiene oppe i hodet mitt som alltid er der og det er sånne ting som minner meg på alt jeg får til som fine ting jeg har laget i Canva i det siste eller 12 sider lang Bånkallspelet-fanfiction (mange som var med på spelet er sikkert flinkere enn meg til både sang, dans og teater, men jeg tror ingen andre enn meg kunne både vært med på spel og skrevet en koselig julekrimgreie i løpet av tre dager, deriblant to dager som inneholdt til sammen fire forestillinger). Og det føles som jeg bruker energien min så mye bedre når jeg gjør noe kreativt som gir meg glede enn når jeg sammenlikner meg med andre som tilsynelatende får til mer. 

*

Nok om det. Ellers så bare liker jeg at det er høst for jeg er så glad i høstfarger og at det er Stjernekamp og Skal vi Danse på tv igjen (ser sistnevnte dager derpå hos mamma) og det er så mye fremover som blir fint som spillkvelder og Musikalpub og sikkert mye annet også. Og i oktober er det Inktober som jeg kan bruke som en unnskyldning for å tegne noe hver eneste dag, i november er det Nanowrimo (der jeg har en utspekulert plan om å se for meg at Arthur Revestjert er en musikalsuksess som en profesjonell musikalartist med forfatterdrømmer ender opp med å skrive en bok basert på med fotnoter der hun prater om sitt forhold til musikalen og liknende og så skal jeg skrive den boka, den kan hete noe sånt som "Arthur Revestjert - en bok basert på suksessmusikalen", det kan være en måte å gjøre noe som er relatert til "fiktiv selvbiografi signert han som liksom skrev musikalen Arthur Revestjert"-prosjektet også under Nanowrimo) og kanskje finnes det andre kreative ting å være med på fremover også, høsten er enda ung. Yay!

Nå tenkte jeg å poste trailer for Hør her'a (som jeg forresten vant fire billetter til, jeg har brukt en av dem og hvis noen leser dette innlegget og tenker at de vil ha en av de tre andre billettkodene så er det bare å sende meg melding på Facebook så kan det ordnes lett:

Og så tenkte jeg å poste min anmeldelse av filmen Hør her'a. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Hør her’a - en fornøyelig og kul film  

 

Høsten 2020 var en sånn høst der mye i livet mitt var kjipt. Jeg var syk, det var pandemi og jeg slet mye mer enn vanlig med å finne ting å glede meg over. Og en av tingene som likevel virkelig var et lyspunkt på den tida var boka Hør her’a som jeg koste meg mye med. Den hadde et friskt og sprudlende språk, en veldig kul hovedperson og en viktig historie oppi alt sammen om kulturforskjeller, men også om hvordan familien og onkel Ji som er på besøk fra Pakistan takler det når Mahmouds lillebror Ali viser seg å ønske å være jenta Alia. Jeg likte boka Hør her’a veldig godt og det var derfor helt opplagt at jeg trengte å se filmen, som jeg nå kan si at gledelig nok var en ganske så fin opplevelse den og.  

En av de beste tingene med Hør her’a som film er begynnelsen der den har særlig mye energi og overskudd og man fort blir kjent med Mahmoud som karakter og persongalleriet rundt ham. Her er filmen morsom og har et fengende driv som gjør at man riktig koser seg og mens det skal sies at Hør her’a som film i likhet med boka ikke holder helt på det samme drivet hele veien, så vil jeg berømme den for å begynne såpass godt som den gjør for det gjør at man allerede er fanget da ting blir litt mer drama og ønsket om å formidle et viktig budskap tar litt overhånd.  

Videre er det virkelig godt skuespill, særlig fra de yngre skuespillerne (som han som spiller Mahmoud og hun som spiller Alia) og her har jeg lest delte meninger angående at en jente spiller lillebroren som viser seg å være en lillesøster (en anmeldelse jeg leste mente at det ville vært mer modig om Alia ble spilt av en gutt). For meg personlig så føles det som et riktig valg fordi jeg føler det liksom understreker at hun var Alia hele veien, det er bare alle andre som har trodd at hun er Ali, men andre tenker kanskje annerledes.  

Uansett, skuespillet er i alle fall godt og det skapes gode karakterer underveis som man bryr seg om og heier på. Og jeg liker hvordan Mahmoud som Oslo-guide for onkel Ji viser kontrastene mellom steder som operaen og Sognsvann og østkanten. I det hele tatt liker jeg østkant-settingen som jeg selv så godt kjenner igjen som Stovner-jente og hvordan den blir som en egen karakter i filmen den og.  

Hør her’a er med andre ord en film som gjør mye riktig. Og man kan peke på at temaet med Alias kamp for å få være seg selv kanskje behandles litt overfladisk og at filmen blir litt for lett til tider, sånn i tillegg til at den føles veldig velment og på slutten kanskje litt belærende (noe jeg følte også var tilfelle med boka). Samtidig så føler jeg liksom ikke at det gjør så mye for det er så mye som er fint her. Det er flott filmet med passelig musikk, det er masse sjarmerende detaljer og det er en veldig sympatisk historie rett og slett.  

Og jeg tror de aller fleste som ser denne filmen vil ha en veldig hyggelig filmopplevelse.  

Terningkast 5!