Om Spider-Man: Across the Spider-Verse - en overveldende dose episkhet :)

Heisann! Siden sist har jeg vært på stand for Fontenehuset på Tøyenfest, jeg har jobbet en del og spilt masse Zelda og jeg har hatt siste dag i Nav-tiltaket som nå skal avsluttes fordi jeg har fått jobben hos Norstat og den i kombinasjon med jobben hos Norsk Gallup vil gjøre at jeg vil jobbe nære nok 100% til at det vil gå rundt økonomisk. Og jeg gleder meg sånn til fredag for da kommer første lønn fra nye jobben og det vil hjelpe så mye og vil kanskje gjøre at jeg kan bestille bøker på nettet igjen eller kanskje kjøpe noen teaterbilletter sånn med tanke på alt jeg trenger å se til høsten. Ingen av jobbene mine vil jo gjøre meg rik med det første, men det hjelper mye å ha en jobb i tillegg til telefonintervjuerjobben og det føles veldig tilfredsstillende at jeg føler at jeg behersker begge jobbene jeg har nå og trives med dem. Det føles som ting endelig faller litt på plass. Med det sagt så vil jeg savne tiltaket litt for jeg vil jo holde kontakten med hun som fulgte meg opp i tiltaket, men det blir jo ikke helt det samme og jeg ble veldig glad i henne for hun var veldig god støtte og heiagjeng og det blir litt rart å ikke ha møter hver uke fremover. Noen ting endrer seg og det er noe som jeg vil bruke litt tid på å bli vant til.

Og ellers så liker jeg at Viggo Venn faktisk vant Britain's Got Talent, jeg gleder meg til det blir annonsert hvem som skal være med på Stjernekamp til høsten og jeg liker at jeg har ganske mye å drive med for tiden og generelt sett har det veldig fint. 

Og så liker jeg at jeg har vært på kino på lørdag og sett denne filmen:

Hvis man har noen som helst interesse for Spider-Man og/eller ønsker å se virkelig flott animasjon, så er det bare å komme seg på kino og jeg skal nå utbrodere videre om hvorfor i en anmeldelse. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg om noen dager :)

Spider-Man: Across the Spider-Verse  

 

Den delen av meg som elsker animasjonsfilm er veldig takknemlig for Spider-Man: Into the Spider-Verse, for den hadde en animasjonsstil som var virkelig unik og den fikk mange filmstudier til å eksperimentere mer, noe som i Dreamworks tilfelle resulterte i to fantastiske animasjonsfilmer i 2022 for eksempel. Uansett, Into the Spider Verse var en utrolig flott film på veldig mange måter og det gjorde at jeg selvsagt trengte å se oppfølgeren; en film som også gjorde veldig mye riktig. 

Across the Spider-Verse er en svært god fortsettelse. Den utvikler karakterene videre, den har en virkelig smart historie som skaper masse tanker og nysgjerrighet og den føles enda mer eksperimentell og kreativt animert om mulig og det på en måte som gjør at man blir veldig imponert.  

Videre er det supert soundtrack og en annen veldig fin ting er hvordan denne filmen har en skurk som i begynnelsen fremstår som patetisk, men som blir mer og mer truende utover i filmen. Dette er et grep som føles originalt og forfriskende i like stor grad.

 

Så ja, Across the Spider-Verse gjør veldig mye riktig og likevel ble jeg personlig ikke 100% overbevist, noe som dog på ingen måte egentlig handler om filmen i seg selv, men mer at jeg hadde gjort ganske mye forskjellig før jeg dro på kino på lørdag, noe som jeg strengt talt burde innse at jeg ikke helt har overskudd til for da jeg først var på kino så var jeg veldig trøtt og sliten.  

Og om man er litt sliten i utgangspunktet så er Across the Spider-Verse en film som kanskje ikke er den beste filmen å skje, for det er en film der veldig mye skjer hele tiden og dette gjorde meg ganske overveldet. Det føles som jeg derfor trenger å se Across the Spider-Verse igjen når den dukker opp på en eller annen strømmetjeneste eller noe sånt når jeg har enda mer overskudd og er mer klar for å ta innover meg alt som skjer.  

Og til tross for at jeg altså var litt for trøtt og overveldet til å bli helt revet med, så er dette likevel aller mest en film som ga meg mye tanker. Noe som blant annet handler mye om hvor smart denne filmen var og hvor fantastisk den tok og brukte tropes og å leke med seernes forventninger, for så å leke seg og å overraske og å fortelle en historie som ender opp med å være enda smartere enn hva man tenker først. Dessuten er det så mye kjærlighet til Spider-Man og kunststiler og bare så mye kunstnerisk overskudd hele tiden og jeg digger det. 

I tillegg føles den eksemplarisk løst med henhold til hvor denne filmen slutter; for det er viktig å være klar over at dette er en del to av noe som vil bli en slags triologi og denne filmen stanser på et sted som føles både veldig riktig og ganske irriterende fordi man blir sånn “nei, gi meg mer med en gang” og blir veldig gira på fortsettelse så fort som mulig.  

Alt dette kulminerer uansett i en animasjonsfilm som jeg føler at jeg kunne skrevet om i timevis uten å få med alt som det føles som jeg burde få med. Og jeg var kanskje litt for sliten og overveldet til å få 100% ut av filmopplevelsen, men det jeg fikk med meg var likevel såpass bra at dette er en klar femmer.  

Yay!