Komponistserien: Jeanine Tesori :)

 Heisann! Det er torsdag og om noen timer skal jeg ha en supersen arbeidsdag (les: 15-21), noe som kommer til å gå helt fint, men som fortsatt irriterer meg litt siden jeg foretrekker veldig å være tidlig ferdig i stedet. Men tiden går fort når jeg er i gang, så det går nok fint. Utover det så fikk jeg heldigvis med onkel C på en liten feiring av bursdagen min (om seks dager) og kusinen min (som hadde bursdag på tirsdag) i går sammen med mamma og hans familie og det var hyggelig og nå ser jeg frem til lørdag da jeg først skal jobbe litt ekstra fra 9-13, men så skal kose meg med viktige ting i livet som lunsj på Egon, nye blader og siste Disney-quiz før sommeren. Hvis noen er interessert er det ellers bare å lese mitt forrige innlegg der jeg skrev syv grunner til at Tears of the Kingdom er elsk og utover det er jeg happy fordi det var Nintendo Direct i går og jeg nå har en del spill jeg ser frem til og som jeg trenger å spille når de kommer ut. 

Men hei, høsten 2021 begynte jeg på en serie der jeg skrev om musikalkomponister. Jeg koste meg med å skrive om det, men så følte jeg at jeg hadde brukt opp favorittene mine etter at jeg skrev om Lin-Manuel Miranda i januar 2022 og det var starten på en pause som endte opp med å bli lengre enn planlagt. Samtidig så er det fortsatt svært mange flinke musikalkomponister som fortjener oppmerksomhet og det blir kanskje enda mer lærerikt nå som mange av de jeg kan skrive om ikke er de aller mest kjente musikalkomponistene der ute (og det finnes også veldig kjente musikalkomponister jeg ikke har skrevet om som Andrew Lloyd Webber, just saying). Derfor tenkte jeg å fortsette å skrive om musikalkomponister og i dag tenkte jeg å ta for meg den kan muligens mest suksessrike kvinnelige musikalkomponisten, nemlig Jeanine Tesori. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager :)

(Hvis noen har noen musikalkomponister de ønsker å lese et innlegg om er det ellers bare å si fra, så skal jeg se hva jeg får til og satse på å få til noe langt raskere enn halvannet år etter forrige innlegg i serien.)

Komponistserien: Jeanine Tesori  

 

Den 10 november 1961 var en helt vanlig dag for mange, men for oss som elsker musikaler så var det begynnelsen på en viktig del av moderne musikalhistorie. Da ble nemlig Jeanine Tesori født. Som barn var det kanskje ikke åpenbart at Jeanine ville bli en imponerende og prisbelønnet musikalkomponist, men et frø ble sådd da hun som 14-åring så en oppsetning av musikalen Godspeed og dette frøet ble til en vakker blomst da hun som College-student byttet fra pre-med til musikk. I 1995 hadde Jeanine sin Broadway-debut med dansemusikken til 1995-oppsetningen av How to succeed in show business without really trying og alt tyder på at det ga blod på tann, for det tok ikke lang tid før Jeanine i 1997 komponerte musikken til Off-Broadway-musikalen Violet. Senere har hun komponert musikk ikke bare i et par filmer, men også opp til flere musikaler (deriblant Shrek: the Musikal, Thoroughly Modern Millie, Fun Home og Kimberly Akimbo) og det er veldig imponerende hvor mange musikaler hun har rukket å komponere musikk til og også imponerende hvor ofte musikalene hennes har fått nominasjoner til både Tony Awards og andre prestisjefylte priser. Både Kimberly Akimbo OG Fun Home har i tillegg vunnet Tony Awards for beste musikal. Til forskjell fra for eksempel Stephen Sondheim og Jason Robert Brown så har Jeanine Tesori alltid samarbeidet om musikalene sine og så har noen andre stått for sangtekstene mens hun har stått for musikken. Selv syns jeg musikken hennes i seg selv er imponerende nok: tidvis veldig fengende og tidvis ganske nydelig rett og slett. Og jeg liker at Jeanine Tesori står på som et av alt for få eksempler på kvinnelige musikalkomponister, men da en som virkelig viser at hun duger til gangs.  

Selv må jeg innrømme at jeg ikke er hundre prosent oppdatert hva angår alle musikalene Jeanine Tesori har vært med på å komponere musikken til, men til gjengjeld så er jeg veldig glad i de jeg har et forhold til. For meg så startet alt med Shrek: the Musikal; en musikal som sikkert kan kritiseres for en hel del småting, men som virkelig fenget musikalsk sett. Thoroughly Modern Millie på sin side har en hel masse sjarm og Fun Home er totalt elsk. Kimberly Akimbo på sin side har jeg lytta til og den er veldig fin på cd, men jeg er helt sikker på at den er ekstremt mye sterkere på en scene og håper inderlig at den en eller annen gang settes opp i Norge. Uansett har Jeanine Tesori stått bak flere magiske musikalske øyeblikk og jeg er takknemlig for øyeblikkene hun har rørt eller fascinert meg med sanger som alltid vil ha en plass i hjertet mitt.  

* 

 

Syv sanger av Jeanine Tesori som jeg er litt ekstra glad i

- Not for the life of me fra Thoroughly Modern Millie 

Denne sangen var en av de første sangene jeg hørte med Sutton Foster (som har vært med i flere musikaler og som har en særegen og klokkeklar stemme som kler særlig klassiske musikaler som denne veldig godt) og den har en veldig god energi som man bare må smile av. Dette er en sånn sang som har en litt old-fashion musikalsound og mens man kan innvende at denne sangen er veldig musikal-musikal, det er ikke denne sangen man bør starte med om man ikke er musikalgeek og vil bli mer into musikaler liksom, så syns jeg den er ganske sjarmerende og at den formidler "faen heller, jeg skal ikke dra hjem om ting blir vanskelig, jeg kan få til alt jeg vil"-attituden Millie har når hun synger den innmari godt. 

- Who I'd be fra Shrek: The Musical

Jeg har sett gode videoer på Youtube som påpeker at Shrek i utgangspunktet ikke er det mest egnede musikalmaterialet rett og slett fordi Shrek i utgangspunktet var ment som en velment parodi på Disney-filmene, mye av sjarmen i Shrek ligger i nettopp hvordan den gjør narr av de klassiske elementene man stadig ser i Disney-filmer og sånn sett er det litt ulogisk med en musikalversjon som ER veldig Disneysk. Og likevel, selv liker jeg Shrek: the Musical veldig godt og hovedgrunnen er musikken, som er fantastisk. Særlig Who I'd be der Shrek synger om hva han ville gjort om han kunne velge og ikke måtte være det monsteret han som et troll ofte blir sett på som. Det hjelper med Brian d'Arcy James som byr på både flott vokal OG fantastisk skuespill som Shrek og en svært god sangtekst signert David Lindsay-Abaire, men musikken her og, det er noe med hvordan den er så håpefull og nær og har noe litt simplistisk, men likevel veldig elegant ved seg. Det føles som musikk som kler Shrek som karakter og det er rett og slett en sang som er utrolig fin og sår og som mer enn noe annet sted i Shrek: the Musical, virkelig viser dybden i Shrek og gjør at vi blir glad i og heier på ham. 

- I know it's today fra Shrek: the Musical

Utover å være en ypperlig introduksjon til Fiona og hvordan hun skiller seg en del ut fra den stereotypiske prinsessetypen, så er denne sangen også herlig smart og også passelig eventyraktig, noe som også gjenspeiles i musikken og hvordan den triller frem. Den er dessuten godt fremført og den har en barnlig sjarm, sånn i tillegg til at den har gitt meg mye underholdning fordi jeg flere ganger har forsøkt å regne ut alder på Fiona de ulike stedene basert på at hun har vært i tårnet siden hun var syv år og jeg aldri helt får regnestykket til å gå opp. Jeg tror ikke det er meningen at man skal overtenke matte i musikaler, men det er sånt jeg driver med hvis jeg kjeder meg, så ja ;) Uansett liker jeg denne sangen veldig godt. 

- Changing my major fra Fun Home

Noe som er litt gøy er hvordan man virkelig kan se Jeanine Tesoris utvikling som komponist for musikken hennes var alltid fengende og godt komponert, men med Fun Home så ser man en større dybde. Mens denne sangen om den første forelskelsen på College og hvordan den kan gjøre alt magisk, jo er genial og har smart tekst av Lisa Kron og alt det der, så er den også en sang med en melodi jeg tidvis syns er oppriktig vakker. Musikken er så episk og bombastisk, men samtidig nær og intim og jeg elsker hele oppbyggingen her og ja, denne sangen er magisk. Og så er det så søtt og så relaterbart og jeg digger hvordan Emily Skeggs synger den for hun synger jo bra, men det er også noe upolert over stemmen hennes og noen ganger så er akkurat det noe som bidrar så mye til magien, at det føles så menneskelig. Det var jo den greia som var sånn 75% av appealen med Cornelia Jacobs og Sverige i Eurovision 2022. Anyway, jeg snakker meg bort, men denne sangen er topp!

- Ring of Keys fra Fun Home 

Det finnes skikkelig mange gode opptredener fra ymse Tony Awards, men ingenting har rørt meg og truffet meg så sterkt som Sydney Lucas og Ring of Keys. Ikke bare fordi Sydney Lucas her var 11 1/2 år og viste mer overbevisende skuespill enn mange voksne får til, bare hvordan hun eier publikum fullstendig og skaper et sånt øyeblikk der ingenting annet enn henne finnes. Men fordi det bare er et sånt øyeblikk som er det jeg ønsker meg hver gang jeg drar på teater. Det er litt som med hvordan det var et lite øyeblikk i Det Norske Teatrets oppsetning av Next to Normal som var hovedgrunnen til at jeg endte opp med å se akkurat den oppsetningen fire ganger, en sånn gang der noe formidles og det er så sterkt at man bare vil vende tilbake til det igjen og igjen og igjen. For meg er denne sangen en av de fineste musikalsangene jeg vet om og det handler ikke mest om teksten eller melodien eller den konkrete situasjonen det handler om, men mer at alle en gang har hatt en sånn gang da de kjente igjen noe i seg selv hos noen andre og det forandret alt. Noen som viser en måte å kle seg eller å være eller noe å skape eller på en annen måte sår et frø som føles så viktig. Noe det nesten ikke finnes ord for, det bare er. Denne sangen formidler et sånt øyeblikk og den gjør det så godt og det er derfor den eier hjertet mitt. 

- Better fra Kimberly Akimbo

I enda et fruktbart samarbeid med David Lindsay-Abaire har vi årets vinner av beste musikal under Tony Awards, nemlig Kimberly Akimbo som handler om tenåringsjenta Kimberly som lider av en sykdom som gjør at hun eldres 4 1/2 ganger raskere enn normalt, noe som gjør at hun allerede ser ut som en godt voksen dame selv om hun kun er 16 år og som også gjør at hun kommer til å dø lenge før de fleste på samme alder antakelig. Og i denne musikalen er Kimberly omgitt av voksne som på ulike måter er håpløse, men likevel sympatiske. Og en av de voksne er Kimberlys kriminelle tante Debra, som synger denne sangen, sangen Better. Denne sangen syns jeg er helt genial fordi den viser at Debra gjør veldig mye som strengt talt ikke egentlig er særlig greit, men hun forklarer handlingene sine på en måte som gjør at man ikke kan annet enn å heie på henne og finne henne sjarmerende. Det er en så kul attitude i denne sangen, mye hjulpet av hvor strålende den fremføres av Bonnie Milligan. Og melodien fenger skikkelig, stemningen er topp og man blir veldig glad av denne sangen, hvor enn pedagogisk ukorrekt den er.  

- The Inevitable Turn fra Kimberly Akimbo 

Jeg syns denne sangen er usedvanlig smart fordi ja, man kan innvende at den allerede fra tittelen av spoiler at uansett hvor trivelig og koselig den kan virke, så vil det snu, men samtidig så vet man ikke når det vil snu. Og selv har jeg lyttet til denne sangen et par ganger, men likevel ikke nok til at jeg er helt forberedt når det snur, noe som også til dels handler om at det føles som noe bobler under overflaten hele tiden, så det føles som ting kan snu når som helst. Og det føles så intellektuelt å ha komponert en sang som er så ulmende, som handler så mye om forventning og som likevel klarer å holde seg like engasjerende hele veien mens man venter nervøst på øyeblikket der alt går til helvete. Denne sangen har en sånn intensitet bare på musikalcden at jeg inderlig ønsker at Kimberly Akimbo en gang settes opp i Norge fordi det må være et sånt øyeblikk som bare er enda mer overveldende sterkt på en scene, noe som i det hele tatt er tilfelle med hele Kimberly Akimbo. Å bare lytte til musikken føles som å få bare et par brikker av et puslespill som først pusles sammen når man sitter der i salen og alt gis kontekst. 

*