Om ting som gir mestringsfølelse og ymse annet :)

Heisann! En ting jeg har tenkt litt på når det gjelder den nye jobben min er at noe av det mest tilfredsstillende med den er følelsen den ofte gir meg av å takle ting bedre enn jeg tror. For jeg må jo innrømme at jeg er en person som ofte holder meg i egen komfortsone. Jeg gjør de samme tingene igjen og igjen, jeg holder meg i de samme områdene, veldig ofte i livet så har jeg unngått å utfordre meg selv, men gjort ting der jeg føler meg mest mulig trygg. Og en del av det er at jeg ikke har pleid å ta kollektivtrafikk jeg ikke er vant med eller å dra til steder jeg ikke er kjent og jeg vet ikke om det ville ha endret seg om det ikke var for i at den nye jobben så må jeg det hele tiden. Ruteplaner i den nye jobben har blant annet betydd å ta buss til Nesoddtangen for så å ta busser der ute eller å ta tog til Asker og tatt busser der og det er ikke sånt som jeg i utgangspunktet er 100% komfortabel med, men det har gått så fint. 

Og det finnes jo upraktiske ting med den nye jobben. Som at jeg heller ikke her egentlig har muligheten til å bli kjent med kollegaer, som at jeg av og til må jobbe på upraktiske tider (for eksempel hadde jeg så vidt begynt å legge planer om å dra på kino torsdag denne uka da jeg fant ut at jeg er satt opp til å jobbe 14-20 på torsdag, noe som innebærer at jeg må spare kino til neste uke siden jeg har andre planer til helgen og ellers går glipp av noen torsdagstradisjoner som jeg må ta på lørdag i stedet) og at det føles ganske frustrerende de gangene jeg får nei eller det ikke er nok personer på en buss til å få mellom 4-6 intervjuer. Men jeg føler at følelsen av å få til ting er verdt mer. Den følelsen når folk gjerne blir med på intervjuer eller når jeg har rukket alt jeg trengte å rekke av kollektivtrafikk eller når jeg plutselig finner frem i områder der jeg egentlig ikke er kjent. Det er veldig mye mestringsfølelse i å bli tvunget til å gå ut av komfortsonen og finne ut at det går skikkelig bra :) 

Den samme mestringsfølelsen kommer støtt og stadig i Zelda egentlig. Ikke fordi jeg egentlig har hatt så veldig mye progresjon i all den tiden jeg har spilt det (jeg bare utforsker og går meg vill og tar ting som det kommer), men fordi jeg finner så gode løsninger på ting selv når jeg ikke får til det jeg egentlig skal. Det er noe fint med når man gjør ting "feil", men så blir det likevel riktig.

Ellers så er jeg ganske fornøyd med at Iam Tongi vant American Idol, her er en opptreden fra finalen:

En grunn til at jeg liker så godt at Iam Tongi vant er at det nå er "fyr i 20-årene som synger Country" som har vunnet to år på rad, så det er forfriskende at Iam som ikke er Country vant i stedet i år. En annen grunn er at jeg syns Iam har en innmari behagelig stemme å lytte til og en veldig flott ting med at han vant er det at han er et eksempel på noen som ikke har tonetriller og høye toner og slikt når han synger, det føles bare helt ekte og naturlig og jeg liker at det genuine kan være det som vinner fordi sang bør handle mer om å skape følelser og å leve seg inn i en sang enn utrolig sangteknikk. Jeg håper Iams eksempel gjør at senere sesonger av American Idol blir enda mer interessante og at flere som virkelig er konge på å være enda bedre på formidling enn fantastiske vokale krumspring dukker opp. 

Og ellers er det ikke så mye spennende å melde. Jeg koste meg på siste Musikalpub før sommeren i går, jeg føler dagene går litt i et med jobb og Nintendo, jeg fikk både truffet familie OG lånt bøker på biblioteket i helgen og jeg skal lage nye brownies igjen i morgen. Yay! 

Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)