Det innlegget der jeg anmelder musikalen Oliver på Lillestrøm Kultursenter =D

Heisann! Denne uka har vært ganske fin fordi Lillestrøm-kos i går, flere jobb-intervjuer og at jeg drømte en hel historie natt til torsdag som jeg har begynt å skrive om til en novelle som jeg kanskje kan dele på bloggen min om ikke så lenge. Utover det så leste jeg nylig om spillet Meg's Monster der man spiller et monster som må ta hånd om en liten jente og så er gimmicken at om hun begynner å gråte så bringer hun apokalypsen, så du er kjempesterk og tåler masse, men du må passe på at hun har det bra for hvis ikke går alt til helvete. Det finnes en trailer her:

Og det jeg har lest, så vel som traileren får dette spillet til å høres veldig Pixarsk ut på en måte som appellerer veldig til meg, så jeg tror kanskje at jeg må bruke 150 kr på å laste ned dette spillet neste gang jeg får inn penger fra Nav. Jeg har funnet ut at spill som ikke varer så lenge, men som får meg til å føle masse virkelig er min greie og dette virker som et sånt spill jeg kan like skikkelig godt. 

Nå tenkte jeg å dele en fin sang fra musikalen Oliver fordi jeg syns As long as he needs me er elsk:

Shani Wallis fremfører denne sangen så godt i filmversjonen av Oliver, hun er et sånt eksempel på hvorfor jeg elsker musikaler så mye fordi det handler så mye om skuespillet. For dette er godt sunget, men det er skuespillet og innlevelsen og hvor mye man føler det man synger som gjør at det gir så sterkt inntrykk. Det er sånt som gjør at 90% av musikken jeg lytter til vanligvis jo er musikaler, fordi jeg får mest ut av musikk når det er den ekstra faktoren med skuespillet i tillegg. 

Uansett, grunnen til at jeg deler denne sangen er selvsagt at jeg var på teater og så Oliver i går og å dele en sang er en god innledning til videre å dele min anmeldelse. Så det skal jeg gjøre nå og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :) 

Oliver på Lillestrøm Kultursenter – en anmeldelse  

 

Når jeg ser musikaler på kultursentre og ikke store scener så er det en del av meg som tenker på Den Uendelige Historien-filmen, som var yndlingsfilmen min da jeg var barn. Ikke fordi de har så mye til felles, men fordi de deler den sjarmen som er der når noen får veldig mye ut av lite. For scenografien er naturlig enda mer imponerende på Folketeateret enn på et kultursenter og moderne Fantasy-filmer har langt mer imponerende effekter enn filmer fra 80-tallet, men magien som finnes i det mer enkle og hjemmesnekra er en helt egen magi det og. Uansett så blir jeg alltid så imponert over det de får til på Lillestrøm Kultursenter og Oliver var intet unntak. 

Musikalen Oliver er med rette en klassiker og forteller den for mange kjente og kjære Dickens-historien om Oliver Twist og hans klassereise i 1800-tallets harde London. Jeg vil ikke skrive for mye om plottet, men jeg vil si at noe som imponerte meg særlig i Lillestrøm Kultursenters oppsetning var dramaturgien for det var lite dødpunkter og scenene gled sømløst over i nye scener på en måte som gjorde det veldig fengende. Samtidig som det likevel aldri ble for stressende, aller mest eksemplifisert av hvordan de virkelig tar seg tid under Nancys sang med vakker dans til og en scene som for meg var forestillingens høydepunkt og som ga meg tårer i øynene. Det eneste aberet var at slutten føltes litt brå og i filmen så dukker Dodger opp under Fagins sang helt på slutten og så drar de sammen videre, noe jeg skulle ønske hadde skjedd i teateroppsetningen og (her vil jeg dog legge til at jeg har sett Oliver på scenen en gang før da Oslo Nye Teater satte opp musikalen, men jeg husker ikke om Fagin og Dodger møttes på slutten der, det er selvsagt godt mulig at det at de drar sammen bare er en ting som skjer i filmversjonen fra 1968).  

Anyway, jeg liker historien og hvordan den var fortalt og utover det så var det veldig god innsats fra alle involverte. De fleste sang og spilte godt og jeg var personlig særlig imponert av Emrik Vatndal som overbeviste godt som Fagin og Guro Lillegård Bjørnslett som var skikkelig god som Nancy og også hadde en utrolig fin stemme. Og jeg liker hvordan musikken i Oliver er så fengende, det er sånn musikk man synger for seg selv mens man forlater teateret og det føles veldig fint. 

Om jeg skal kommentere på noe så føler jeg at Oliver brukte litt tid på å komme i gang. Det var ikke det at den var dårlig i begynnelsen, men det var først litt over halvveis inn i første akt at jeg virkelig begynte å bry meg. Til gjengjeld syns jeg historien var langt strammere og engasjerende i akt 2. Noe av det kan også selvsagt handle om at sangene i akt 2 og i slutten av første akt mer naturlig føltes som en forlengelse av historien mens noen av de første sangene føltes litt mer overflødige. Jeg syns også at en liten svakhet med Oliver som historie er at Oliver Twist ikke i så stor grad er en aktiv karakter, han er mer en karakter som ting skjer med enn en som tar initiativ. Man heier fortsatt på Oliver og vil ham vel, dessuten er jo dette et problem med selve historien i seg selv og ikke oppsetningen, men det gjør likevel noe med hvor grepet jeg blir av historien til dels.  

Alt i alt var likevel Oliver på Lillestrøm Kultursenter veldig bra og det er så godt spilt og så godt gjennomført rundt alt fra musikk til kostymer til scenografi til koreografi at dette definitivt er en sterk femmer og en forestilling som er veldig verdt å se. Yay!