Benny går igjen og litt selsomme tankespill :)

Heisann! Det er torsdag og livet er fint fordi jeg har fått bytta en teaterbillett og plutselig vil få sett Bienes Historie alt på lørdag i stedet for å måtte vente helt til 22. september =D Teater på lørdag, hurra! Ellers koser jeg meg med Netflix og Nintendo og jeg gleder meg veldig til Disney + som jeg jo får om ikke så lenge. Og det skal innrømmes at jeg er i en periode der jeg takler pandemien ganske dårlig, men det går jo opp og ned og mye av tiden er jeg heldig nok til at den ikke påvirker meg i så alt for stor grad. Ting kunne vært verre og i de mest selvopptatte øyeblikkene der jeg er sånn "jammen, hvorfor måtte akkurat jeg være uheldig nok til å måtte være med på en pandemi" siden det tross alt ikke er så store pandemier så veldig ofte og det gjør at det føles mer usannsynlig enn sannsynlig at man må oppleve en, så prøver jeg å huske hvor uendelig heldig jeg er for jeg er født i Norge, jeg er frisk og har det meste jeg trenger og jeg har sluppet unna kriger, jeg har aldri måttet sulte eller måttet være på flukt, det er så himla tilfeldig at jeg trakk vinnerloddet og ble født i trygge lille Norge der jeg tross alt har det ganske bra. Pandemien er den første gangen jeg har opplevd en skikkelig stor krise og mens det beste selvsagt hadde vært å ikke måtte være med på noen kriser i det hele tatt, så er det også mye lærdom i alt som skjer. Jeg tar ting som biblioteket, teater, å kunne dra fysisk på jobb/praksis så mye mindre for gitt nå, jeg har gått mye mer tur enn før (og faktisk gått ned litt i vekt uten at jeg har prøvd på det), jeg har satt enda mer pris på Nintendo, Netflix, bøker og alt som gjør det fint å være mer hjemme og jeg blir ekstra glad når ting løser seg og jeg får dratt på teater eller tatt lunsj på Peppes. Og det er øyeblikk der det føles som pandemien er uendelig og jeg fortviler mens jeg tenker at jeg aldri vil leve i en pandemi-fri verden igjen, men jeg vil det og den dagen jeg har fått vaksine og kan dra til utlandet igjen vil jeg ikke trenge å dra langt, bare å kunne reise til Gøteborg eller København igjen kommer til å være magisk. Det er så mange ting vi vil få tilbake etter pandemien som vil gi så mye glede når vi får det tilbake at det er verdt å vente på og å holde ut tiden nå selv når man er drittlei og ting føles håpløst. Og jeg er jo fortsatt optimist, jeg tror fortsatt at ting løser seg til slutt fordi det må det.

*

Ellers så har jeg lest denne boka:

Nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager :)

Benny går igjen av Tom-Erik Fure

En av de bøkene jeg i fjor ble aller mest glad i var «Benny går berserk». Det var noe med den boka som gjorde veldig sterkt inntrykk hos meg og det er også en av de bøkene jeg leste i fjor som jeg har tenkt mest på i ettertid. Derfor var det ikke så rart at jeg måtte lese oppfølgeren. Og fin ting, jeg ble ganske glad i oppfølgeren også.

Bennys verden blir snudd på hodet da dødskjekke Ken plutselig skal overnatte på rommet hans i et par uker. I tillegg har Benny fått en fiende i Magda-Roses hensynsløse svigerdatter, som har solgt herskapshuset hennes og stuet henne bort på gamlehjem. Benny må gjøre alt for å bli kvitt de nye naboene sine, og det er vel ingen som vil bo i et hjemsøkt hus?

Over har vi et kort synopsis av bok 2 om Benny og det beste med denne boka er at vi hele tiden forstår hvor Benny kommer fra angående prosjektene hans. Jeg liker også litt det at Benny tar en del beslutninger som ikke er hundre prosent etiske, men som likevel gir få negative konsekvenser. Dette var tilfelle i første boka også og mens det kanskje ikke er det mest pedagogisk korrekte, så er det også noe jeg tror målgruppen vil kose seg med.

Og jeg liker denne boka, den er underholdende, den er sjarmerende, jeg liker Benny som karakter og jeg syns illustrasjonene er topp i tillegg. Dessuten er denne boka tidvis veldig søt på en måte som gir deg lyst til å gi boka en klem :)

Med det sagt så syns jeg det er elementer ved plottet i «Benny går berserk» som likevel falt litt igjennom. Og en av grunnene er at det som sto på spill var ting som ikke engasjerte meg like mye som i «Benny går berserk», der jeg derimot var helt med på «selvsagt er å unngå å måtte feire jul i Syden kjempeviktig, bevare meg veldedighet». Jeg syns ikke konsekvensene i «Benny går igjen» vekker helt det samme engasjementet. I tillegg syns jeg historien her var litt mer rotete fortalt og at ting løser seg litt for lett på slutten.

Og likevel, jeg likte jo denne boka veldig godt. Mens det finnes et par småting her og der som kunne vært gjort annerledes, er dette like fullt en bok som fenger og som jeg tror mange vil kose seg med, dessuten understreker den hvordan Tom-Erik Fure absolutt er en interessant forfatter å følge som jeg gjerne leser mer av.

Terningkast 4!