Der jeg oppsummerer mai og deler noen tanker om privilegier

Heisann! Det er herved juni, noe som betyr at pandemivåren 2020 ergo er over. Og det kommer jo en pandemisommer også, men jeg satser på at ting vil føles ganske normalt rent utover det med å holde en meters avstand og å vaske hender ekstra mye, det er det lov å håpe på. Og i morgen åpner til og med bibliotekene i Oslo orntli, så for min del er det lite stress i livet for tida.

Ellers så fikk jeg muligheten til å tilbringe pinsen på Stavern, med denne utsikten:

'
Helgen min har vært hytte, brus, is og gamle Donald Pocketer og det er jeg veldig glad for <3
*
Og nå skal jeg straks oppsummere mai, men først må jeg prøve å skrive noe om tingenes tilstand. For det har vært opptøyer i USA i en uke nå etter drapet på George Floyd og ting i USA er nå såpass kaotisk at jeg leste en tweet som teoretiserte i om at det ville bli borgerkrig der nå og det ville faktisk ikke overrasket meg det spor. For det har ulmet i USA lenge, dette er hverken første eller siste gang politivold og rasisme preger overskriftene der og det er så trist og fælt og der det tidligere har vært en samlende president i slike situasjoner, så er det Trump nå og han er bare håpløs. Og det finnes mange gode ting man kan gjøre for å hjelpe, et par måter å hjelpe står her, men jeg har liksom hatt lyst til å ha det bra denne helgen og ikke lest eller satt meg så godt inn i alt som skjer som jeg kanskje burde. Og det jeg innser med at jeg kan velge bort nyheter, det jeg innser med at jeg kan velge hva jeg orker å ta innover meg, det er at det ligger et enormt privilegium i det valget. Det at jeg kan velge å fokusere på andre ting fremfor nyheter, det at jeg kan rømme inn i bøkene og tv-spillenes verden fremfor å lese alt som finnes av informasjon. Jeg har tenkt litt over det de siste dagene i at privilegier ikke nødvendigvis bare handler om hva man har, men hva man ikke må ha. Som med et annet eksempel. Vi har alle en kropp, men når alt funker som det skal så glemmer man at man har en kropp, da flyter alt sømløst og man bare gjør tingene man vil uten å kjenne på vondter her og der. Jeg er heldig nok til å ha en kropp som er frisk og god og som jeg kan glemme mesteparten av tiden og det er et privilegium i å ikke måtte forholde seg til at man har en kropp på samme måte som når man har en vond rygg eller er allergiker eller ofte har vondt i hodet. Eller for eksempel med penger. I fjor tenkte jeg på penger hele tiden fordi jeg omtrent alltid hadde så lite av det, men i år har jeg hatt mye penger og stabil økonomi og jeg har det privilegiet det er å ikke måtte tenke på penger, det å bare vite at ting går bra og at jeg vil ha råd til det når jeg får lyst på ting.

Og jeg vet ikke om det er noe fornuftig poeng her til slutt, men jeg bare tenker litt på at det er noe i at privilegier like mye som hva man har, handler om hva man ikke har fordi man ikke må forholde seg til det. For det er ikke noe jeg tar for gitt. Penger for eksempel er for tiden ikke et problem, men det at det VAR et problem så til de grader i fjor gjør at jeg prøver å være forsiktig og at jeg sørger for å ikke røre den ene sparekontoen min fordi den gjør at jeg har en buffer, jeg har noe i reserve hvis noe skulle gå skeis. Og dette privilegiet er noe jeg prøver å huske på i forhold til rase, privilegiet som ligger i at ja, det kan godt hende jeg vil oppleve utfordringer eller urettferdighet i livet mitt, men det vil ikke skyldes fargen på huden min. Og det er noe så uendelig urettferdig i at ting som hudfarge, som burde være uvesentlig, fortsatt over 50 år etter at Martin Luther King Jr. sa "I have a dream" har så mye å si. Det føles urettferdig at mange virkelig ikke har et valg om de vil tenke på rasisme, der jeg kan velge hvor mye jeg vil fokusere på det. Og jeg tenker på hvor mye rasisme er innarbeidet i så mange ting vi gjør og er, hvordan vi alle har fordommer og hvordan det er mye vi samtidig aldri helt kan forstå når vi, som meg, ikke blir rammet av rasisme selv. Jeg tenker på hvordan dette også er et privilegium som ligger i fraværet av noe, mer enn noe man har og det er interessant. Jeg vet ikke om disse tankene gir mening og jeg har ingen klar konklusjon, det er bare noe jeg har tenkt på. Og jeg håper jeg etter hvert vil finne balansegangen som ligger i at jeg vil bli enda mer bevisst, samtidig som jeg har lyst til å fortsette å ha en tro på at det finnes håp og at ting vil ordne seg til slutt. Det må finnes en måte å utvikle seg uten å miste den optimismen som jeg også føler at jeg virkelig trenger.
*
Her er et bilde av løvetann for at det ikke skal bli for mye tekst:



Og så er det altså juni så nå skal jeg prøve å oppsummere mai og mai var en måned med både bøker og film så hurra for det. I mai føler jeg at jeg hadde mer evne til å konsentrere meg enn både i mars og april og det var fint. Jeg fikk dessuten sett mye god film denne måneden og det er kult.

Oppsummeringsinnlegg for mai 2020

- Pumpkinheads av Rainbow Rowell

Forutsigbar, men søt og veldig fin grafisk roman. Terningkast 5!

- The fire never goes out av Noelle Stephenson

Personlig, sår og finfin grafisk roman. Terningkast 5!

- The great brain robbery av P.G. Bell

Fornøyelig og spennende bok med skikkelig kult cover og mye sjarm. Terningkast 5!

- Wayward Son av Rainbow Rowell

Engasjerende og lettlest ungdomsbok, men jeg brød meg liksom ikke så mye om det som hendte likevel. Terningkast 4!

- Deeplight av Frances Hardinge

Fascinerende, underfundig og eventyrlig bok om hav og guder og magi og sånt. Terningkast 5!

- Buffy By er inspirert av Ingeborg Arvola

Sær og sjarmfylt og svært fornøyelig skrevet bok med en hovedperson man blir glad i. Ikke like god struktur som første boka, men fortsatt super. Terningkast 5!

- 30 dager i april 2020 av Linn Skåber og mange andre

Et flott vitnesbyrd av en måned som en dag vil være fjern for oss alle. Personlige historier om en måned som var annerledes, men som også viktig. Terningkast 5!

- Mr Penguin and the Catastrophic Cruise av Alex T. Smith

Original og søt detektivmoro med pingviner og cruise og hemmeligheter. Terningkast 4!

FILM

- Fame: The Musical

Herlig musikal som fikk meg til å savne musikaler på teater veldig mye. Terningkast 5!

- The half of it

Søt og veldig fin ungdomsfilm. Terningkast 5!

- The Willoughbys 

Sær, fargerik og finurlig animasjonsfilm. Terningkast 4!

- Weathering with you

Nydelig japansk animasjonsfilm som gjorde meg veldig rørt av irrelaterte grunner. Terningkast 5!

- Fun Home

Musikal jeg endelig fikk sett grunnet streaming. Sår og nydelig formidlet historie. Terningkast 5!

Kommentarer

  1. Jeg trur det du sier om det privilegiet det er å kunne velge å ikke forholde seg til rasisme er veldig sant. Det er noe jeg har møtt meg sjøl i døra på òg, og at mye av grunnen til at jeg tenker at selvfølgelig er jeg ikke rasist, er fordi jeg ikke engang er klar over ubevisste rasistiske handlinger og tanker jeg har. Det kan være utrolig vanskelig å se et privilegium når man har det, og det er nok noe av grunnen til at folk med flere privilegier enn en sjøl kan være veldig på offensiven når man påpeker det. Det er veldig lett å bli fornærma om noen gjør en oppmerksom på at noe man har sagt kan oppfattes rasistisk, fordi jeg trur de færreste ser på seg sjøl som rasister. Det er lett å tenke at rasisme er ei aktiv handling, mens det like ofte, hvis ikke oftere, kan være mye mer subtilt enn som så.

    Fin oppsummering, jeg har også lyst til å se Weathering With You!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kult at jeg kanskje skrev noe klokt og sant oppi alt rotet. Og ellers bra at oppsummeringen var fin, håper du får sett Weathering with you :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg