Smakebit på søndag og en veldig fin film :)

Heisann! Det er søndag, livet er fint og i det siste har jeg tatt unødvendige fritidsreiser med t-bane for å dra på kafé på Nydalen (gjorde det i går og det var skikkelig koselig) fordi jeg begynner å bli litt lei av Stovner. Dessuten tror jeg ikke at det er så farlig å ta t-banen om man har Antibac i veska (noe mamma har skaffet meg) og følger retningslinjene, jeg prøver egentlig mest å se etter muligheter fremfor begrensninger for tiden og har det ganske fint med det :) Av andre nyheter så er jo nå så lei å høre ordet "pandemi" at jeg vurderer å gi det et nytt navn (min fremste kandidat er "pandemango") og i går var jeg først snill nok til å gi 40 kr til en tigger fordi ingen vil ta i mot kontantene mine for tida uansett og deretter slem nok til å filme og le ondt over den endeløst lange køen inn til Vinmonopolet fordi ting som å ikke drikke alkohol gjør at det er en sånn kø jeg aldri vil trenge å forholde meg til. Og ellers, ting går jo fremover, alt neste helg kan man i teorien dra på kino og på 1. mai spiste jeg og moren min middag på en restaurant på Stovner som endelig har åpnet igjen. Og jeg liker disse små stegene i retning en slags normal :)

Ellers handler livet om å lese, fargelegge, løse kryssord og spille Nintendo og jeg trives ganske greit med det. Men nå tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er denne:

Det er boka "The Great Brain Robbery" av P.G. Bell som er oppfølger til "The Train to Impossible Places" som var en fornøyelig bok som jeg leste i fjor. Og jeg liker "The Great Brain Robbery" så langt, jeg begynte på den i går så jeg har ikke kommet så langt enda, men det er engasjerende, smart fortalt og det er illustrasjoner i ny og ne underveis så yay :)

Her er et synopsis:

Suzy Smith and her friends have gathered again for the re-launch of The Impossible Postal Express. The celebrations don't last long though, before Trollville is rocked by a violent tremor—one of a series growing more powerful by the day.

It's clear something sinister is underfoot. Nevertheless Suzy's got a long overdue package that the Express must deliver, and it may just lead her to some answers.

Og her er en smakebit:

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)
*
Ellers så jeg en fin film på Netflix i går kalt The Half of It. Man kan se en trailer for den her:




Og jeg tenkte å avslutte dette innlegget med min anmeldelse. Nå skal jeg gå tur til Liastua og besøke moren min og så kommer neste blogg-innlegg om noen dager og da tenkte jeg å Eurovision-synse litt igjen. Vi bables og god fornøyelse :)

The half of it

Jeg har sett en veldig fin film nå ved navn The Half of It, en ny film på Netflix som jeg besluttet at jeg MÅTTE se etter å ha lest denne tweeten:

https://twitter.com/tkiramadden/status/1255516715502522370/photo/1

Kort oppsummert så sto Alice Wu fast da hun skulle skrive ferdig sitt andre filmmanus og skrev en sjekk til verdi 1000 dollar som hun ba en venn sende til NRA (som hun VIRKELIG ikke støttet eller var fan) om fem uker om hun ikke var ferdig med manuset sitt. Noe som er selve definisjonen av å sette kniven mot strupen, men det virket og filmmanuset ble fullført og nå har jeg sett filmen det tydeligvis resulterte i og å, denne filmen er skikkelig adorabel.

Og det føles litt feil å bruke ordet «adorabel» for det får denne filmen til å høres veldig uskyldig og banal ut, men denne filmen har veldig mye klokt og dypt ved seg. Samtidig føles ordet «adorabel» som den beste beskrivelsen likevel.

Uansett, det handler om Ellie Chu som er en sjenert og stille tenåringsjente som også er omtrent den eneste i den amerikanske småbyen sin med asiatisk bakgrunn, mer spesifikt kinesisk. Ellie har en business der hun skriver essays for medelever i klassen sin for cash og det får den sportsinteresserte og velmenende, men ikke spesielt glupe Paul til å ta kontakt med henne i et ønske om at hun skriver kjærlighetsbrev for ham til jenta han er forelsket i, Aster. Twisten er at Ellie selv også er forelsket i Aster.

Og så langt høres dette ut som en kjærlighetshistorie eller et trekantdrama, men egentlig handler denne filmen mer om vennskap. Og det handler om tre ungdommer i Ellie, Paul og Aster som hele tiden utvikler seg og viser at de er mye mer enn det man først ser. Vi har Aster som vet at hun er veldig pen og som alle ønsker å bli venn med, men som selv elsker bøker og kunst og ikke føler at noen virkelig tar seg tid til å lære henne å kjenne. Og vi har Paul som virker lett og litt dum først, men som etter hvert viser at han ikke bare er som en ekstremt velmenende hundevalp, men også svært engasjert, entusiastisk og rett og slett en skikkelig sympatisk person. Sist, men ikke minst har vi Ellie som mye av historien kretser rundt og som er sår og usikker og sjenert og lidenskapelig. Og man får innmari lyst til å gi Ellie en klem, ikke minst fordi Leah Lewis som spiller henne er utrolig søt og uttrykksfull.

Så ja, denne filmen har fine karakterer som man blir glad i, den har en kjærlighetshistorie som ikke er en kjærlighetshistorie likevel og den har flott skuespill, fine sitater og masse sjarm som gjør at man sitter igjen på slutten med et av de tilfredse smilene man får når man har sett noe som er veldig, veldig fint.

Denne filmen får en sterk femmer og en usedvanlig varm anbefaling fra meg. Dessuten er det karakterer i denne filmen som jeg håper møtes igjen fem år etter handlingen i denne filmen da jeg håper de ender opp med en skikkelig kjærlighetshistorie, men jeg kan ikke nevne hvem. Uansett, yay, fine filmen <3