This was our pact og sånt :)

Heisann! Hei, desember, jeg elsker deg <3 For kalendere og pepperkaker og julestemning, alt dette er så fint =D På den negative siden så gruer jeg meg til fredag fordi jeg skal jobbe to timer lenger (og jeg syns ofte 4 1/2 time føles lenge nok selv om jeg liker telefonintervjuer-jobben), men jeg vil få en kinobillett for det og to timer betyr antakelig å tjene minst 300 kr så jeg får jo mye igjen for det. Og så kan jeg liksom ta verdens lateste helg med ekstra god samvittighet etterpå.

Ellers har verden vært litt teit på den måten at GET hadde problemer i stad sånn at internett ikke virket en stund og jeg fikk panikk, dessuten holdt brannalarmen på i en halvtime i går fordi det var røyk i en leilighet, men verden har også vært kul fordi jeg har lest tre grafiske romaner på månedens tre første dager og nå har fått tre av de fire bøkene jeg bestilte på nettet for to uker siden. Dessuten er det førjulstreff på Humanismens Hus med film og risengrynsgrøt i morgen og det blir også kjekt. Og mens en del av meg er nervøs fordi jeg må være sosial litt oftere enn jeg er komfortabel med i neste uke, så blir nok det fint og ;)

Her er en sang jeg har fått skikkelig sansen for i det siste:


Det er sangen Meadowlark fra en mindre kjent musikal kalt The Baker's Wife (som jeg ikke vet noe særlig om) og den fremføres her helt nydelig av Liz Callaway. Og melodien er så veldig fin, dessuten er hele sangen en hel historie, det er som et lite eventyr og jeg elsker sanger som føles som små noveller i seg selv :)

Uansett, nå tenkte jeg å poste dette:

Denne boka delte jeg en smakebit fra på søndag og nå har jeg lest den og ååå, jeg elsket denne boka <3

Her er en av smakebitene jeg delte på søndag:

Nå tenkte jeg å anmelde denne boka og så kommer neste innlegg på lørdag antar jeg, da jeg nok vil anmelde filmen jeg ser i morgen, så vel som å juble over at jeg overlevde verdens lengste arbeidsdag som telefonintervjuer :)

This was our pact av Ryan Andrews

❤️❤️❤️♡❤️❤️

It's the night of the annual Autumn Equinox Festival, when the town gathers to float paper lanterns down the river. Legend has it that after drifting out of sight, they'll soar off to the Milky Way and turn into brilliant stars, but could that actually be true? This year, Ben and his classmates are determined to find out where those lanterns really go, and to ensure success in their mission, they've made a pact with two simple rules: No one turns for home. No one looks back.

The plan is to follow the river on their bikes for as long as it takes to learn the truth, but it isn't long before the pact is broken by all except for Ben and (much to Ben's disappointment) Nathaniel, the one kid who just doesn't seem to fit in.

Together, Nathaniel and Ben will travel farther than anyone has ever gone, down a winding road full of magic, wonder, and unexpected friendship*.

*And a talking bear. 

*

Jeg leser minst en roman i tegneserieform hver måned, mye fordi det er den typen bøker jeg leser raskest, men også fordi jeg syns det er veldig kos. Og likevel skjer det ganske sjelden at jeg virkelig elsker en grafisk roman jeg leser. Men denne var helt perfekt.

I utgangspunktet var det coveret, som ga meg skikkelig Strange Things-vibber, som gjorde at jeg har hatt lyst til å lese denne boka i flere måneder. Samtidig så skal det innrømmes at coveret er litt misvisende for ifølge anmeldelsene jeg har lest så vekker denne boka mer assosiasjoner til Studio Ghibli enn Stranger Things og det er ikke slik at vi følger en vennegjeng bestående av et par unggutter. Men for min var den boka man fikk helt magisk i seg selv så jeg er ikke det spor skuffet.

Uansett så handler dette altså om et par gutter på rundt 11-12 år antar jeg som drar ut på eventyr sammen. Hvert år slippes mange papirlanterner nedover elva og guttene bestemmer seg for å følge elva for å finne ut hvor lanternene egentlig ender opp, mens de setter opp to regler for hverandre: «ingen ser seg tilbake» og «ingen reiser hjem». Imidlertid gir den ene gutten etter hverandre opp og igjen er Ben og Nathaniel, som er gutten som aldri helt passer inn noe sted og som vennene til Ben ikke liker. Uplanlagt ender det til slutt opp med å være Ben og Nathaniels eventyr og så blir det da et eventyr om vennskap og magi og alt dette i en nydelig illustrert bok som ga meg noe helt eget.

For en greie med grafiske romaner er det at de ikke alltid nødvendigvis er like godt skrevet som de er tegnet, men denne boka er det. Den er engasjerende, atmosfærisk og den er en utrolig fin bok bare å være i.

Og det er mange magiske elementer som snakkende bjørner for eksempel, men alt dette glir så naturlig inn i historien, det føles riktig. Videre elsker jeg atmosfæren i denne boka, jeg elsker illustrasjonene og jeg elsker hvordan denne boka er sin egen ting for det er så mange bøker for barn og unge der man kan merke inspirasjonen fra f.eks. Harry Potter eller Ringenes Herre og det er ikke noe galt med det, men denne boka føles ikke som om den prøver å være den nye noe som helst, i stedet står den trygt og støtt på egne ben. En annen veldig fin ting er at det viser seg at boka ikke handler om målet, men reisen i seg selv og om oppdagelsene man gjør underveis. For når Ben og Nathaniel finner ut hva som skjer med lanternene, for det gjør de, fortsetter de videre. Uten å dra hjem. Uten å se seg tilbake.

I så mange bøker der karakterer drar ut på en reise så slutter historien med at de drar hjem eller så handler mye av historien om at de vil hjem igjen, men her (og nå spoiler jeg bittelitt) så er slutten åpen for nye eventyr og man kan se for seg at guttene bare sykler videre og videre mot nye horisonter.

Og det føles som om det er så mye jeg kunne sagt om denne boka, samtidig som det er en sånn bok som ikke kan beskrives, den må oppleves. Uansett er dette en av de fineste bøkene jeg har lest i år og jeg anbefaler den veldig.

Terningkast 6!