Klaus =D

Heisann! En kul ting var at jeg skrev under arbeidskontrakt hos Norsk Gallup 23. november i fjor så jeg har faktisk hatt den samme jobben i et helt år nå (det er kanskje det lengste jeg har hatt den samme jobben og det er jo ikke så imponerende, men likevel, dessuten ser jeg for meg å bli på Norsk Gallup minst to år til). Og det er jo 25% og jeg har praksis andre dager og så mye ting å drive med i helgene at jeg ikke får jobbet ekstra så det er jo ikke sånn at jeg tjener så veldig mye, men jeg trives og får det greit til og det er den jobben der jeg har fått aller best oppfølging underveis, noe jeg setter veldig pris på. Så jeg tegnet en tegning til superviserne på jobb for å feire et år der i går og de har nå et eget lite lager med tegninger jeg har gitt dem året gjennom som oppmuntring eller som sommerhilsen og liknende. Og det er på ingen måte ment som smisk, det er bare det at jeg liker å oppmuntre og glede med f.eks. en liten tegning eller et dikt eller annet, det er en av de måtene jeg føler at jeg kan gjøre en forskjell.

Og ellers skal jeg se Shaun the Sheep: Farmageddon på kino etterpå (sto mellom den og Last Christmas og på førstnevnte film sparte jeg 15 kr, dessuten finnes det sååå mange julefilmer på Netflix at poenget med å se det på kino og går litt bort), jeg får ikke skrevet på Nanowrimo før i kveld, men er et kapittel og ca. 1000 ord unna å være ferdig, så det går ganske fint og utover det må jeg jo planlegge fordi jeg har minst tre ulike juleprosjekter som jeg skal fylle tiden med fremover. Så ja, livet er fint og det finnes alltids ting å bekymre seg for, men jeg tror det meste ordner seg til :)

Men nå tenkte jeg å poste dette:



Netflix har en ny julefilm på lager som er skikkelig rørende og koselig og som jeg nå har sett og likt innmari godt. Her kommer min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :)

Klaus

Jeg har sett en skikkelig fin film som jeg tror kan bli en ny juleklassiker og det er Klaus. Tusen takk, Netflix =D

Uansett, i Klaus starter alt med den bortskjemte og selvopptatte Jesper som sendes av faren sin til den utrivelige småbyen Smeerensburg for å være postmann. Og i begynnelsen funker dette veldig dårlig siden folka i Smeerensburg har mer lyst til å krangle og sloss med hverandre enn å sende brev. Men så møter Jesper Klaus som har et helt lager med leker han har laget og han får ideen om at barna i Smeerensburg kan skrive brev for å få leker donert av Klaus. Denne ideen er i begynnelsen en ide Jesper har for å komme seg unna Smeerensburg og tilbake til det komfortable livet han levde før, men etter hvert er det mennesker han blir glad i og valget mellom komfort og Smeerensburg slutter å være like opplagt. Og så blir Klaus julenissen og det blir en opprinnelseshistorie om ham og sånt.

Og mens det er en ny vri på historien om Julenissen så er ikke dette en film der ingrediensene ellers nødvendigvis er nye for det er mange elementer i denne historien som man har sett før. Greia er bare det at ingrediensene er så fint satt sammen her og det i en film som gir skikkelig julestemning og som man rett og slett blir veldig glad av.

Selv likte jeg karakterene, jeg likte stemningen og jeg syns at det var så veldig mye her som funket skikkelig godt. Dessuten er denne filmen mindre masete enn mange andre nyere animasjonsfilmer, den tar seg tid og den unngår for mange popkulturelle referanser, noe som også bidrar til at denne filmen føles tidløs.

Men noe som kanskje er hovedgrunnen til å se denne filmen er hvor pen den er. Her har man gått for tradisjonell tegnet animasjon i hovedsak sånn jeg har forstått det, noe som bidrar til å gi filmen en unik look. Og det er så pent, jeg elsker animasjonsstilen her og hvor mye personlighet denne filmen har. Dette er liksom en av de filmene man kan se bare for looken alene og det liker jeg.

Og en kul ting er det at denne filmen har blitt satt opp på kino i en begrenset periode i USA for å gjøre den aktuell for Oscar-nominasjon og ååå, denne filmen håper jeg blir nominert og jeg syns den også fortjener å vinne.

Om jeg skal kommentere på noe så inneholder filmen en scene der en popsang av Zara Larsson spilles og det er ikke det at sangen er håpløs, men den passer ikke helt inn. I tillegg er det noe som mangler som stopper meg fra å tenke at dette er helt perfekt og jeg vet ikke helt hva det er. En del av meg tenker at dette er en sånn film som jeg skulle ønske var basert på en bok for det er en slik historie som jeg nesten hadde elsket enda mer som en illustrert roman om det gir mening. 

Med det sagt er dette fortsatt en sterk femmer og jeg syns alle burde se denne filmen nå. Yay!