Smakebit på søndag og Toy Story 4 :)

Heisann! Det er søndag, livet er fint og i forigårs kjedet jeg meg litt og laget et brettspill for moro skyld, noe jeg er ganske fornøyd med:


Spillet heter "Førstemann til stemmelokalet" og handler om å gå for i stemme i valget (inspirert av lokalvalget til uka) og så måtte trekke et kort hver gang man lander på en illustrert plass der det står utfordringer og muligheter som bidrar til at spillet har en aura av tilfeldighet. Jeg har selv en plan om å tvinge moren min til å spille dette spillet med meg, men funderer på hvordan jeg skal få delt spillet med flere uten å måtte bruke massevis av penger eller tid på kopiering.

Og ellers er det ikke så mye spennende å melde. Jeg leser, skriver, fargelegger og spiller Nintendo, jeg driver med jobb og praksis og jeg fikk i går 36 likes på Facebook etter å ha foreslått for Nrk å endre formatet på Stjernekamp betraktelig neste år til at alle 10 er med hele veien til finalen, men at det er stemming hele veien og at den som til sammen får mest stemmer vinner til slutt. Og så kan de fortsatt ha tre i bunnen og de straffes i form av å måtte synge tidligst i neste episode (som erfaringsmessig er uheldig siden man da fort blir glemt). For jeg tror ikke det er så enkelt som at alt handler om rasisme og aldersdiskriminering, men det er et mønster i at hvem som stemmes ut tidlig i Stjernekamp sjelden føles rettferdig basert på innsats, dessuten føles det litt feil at noen går ut i et program som handler om å se artister teste ut ulike sjangre, Stjernekamp føles rett og slett litt for sympatisk til at det føles riktig å sende hjem folk og for at et program ikke skal utvannes så trengs det utvikling og da syns jeg at å endre formatet neste år ville vært den rette veien å gå (jeg kommer dog til å se på uansett, jeg bare blir litt frustrert mye av tiden). For øvrig var Anette egentlig favoritten min så jeg var ganske skuffet i går siden jeg hadde stemt på henne hver uke. Min favoritt av de som er igjen nå er Beate. Og nå oppdaget jeg at Nrk ikke har postet opptredenene fra Stjernekamp på Youtube, men man kan finne alt inne på Nrk raskt og greit.
*
Nok om det. NÅ skal jeg være med på smakebit på søndag og så skal jeg anmelde en film. Boka først og boka jeg leser nå er The Book of M av Peng Shepherd:


Dette er en dystopi som begynner med at en mann i India mister skyggen sin, noe som først fascinerer folk, men som ingen tar helt på alvor. Så begynner han å glemme alt. Fremover gjentar dette mønsteret seg rundt om i verden og flere og flere mister skyggen sin og hukommelsen sin, samtidig som de utvikler evnen til magi. Hoveddelen av boka foregår to, tre år senere og har paret Ory og Max i sentrum. De har unngått å miste skygger/hukommelse så langt, men nå har Max mistet skyggen sin og det får henne til å dra for å unngå å bli en fare for Ory (det viser seg at ting som glemmes kan forsvinne fra verden helt på magisk vis, noe som blant annet har ført til at en markedsplass en uten skygge glemte forsvant helt). Han drar ut for å finne henne og vi følger ham, henne (i form av en kassett hun spiller inn), en annen karakter kalt Naz og en mystisk karakter som vi så langt jeg har lest ikke vet så mye om. Og så blir dette til en historie om å overleve i en ny verden, om magi, om minner og skyggespill og ymse annet i en bok som så langt virkelig fascinerer meg. Og litt av fascinasjonen ligger i selve ideen med folk som mister skyggene sine fordi jeg hadde en ide da jeg var yngre der det var karakterer som mistet skyggen sin og så mistet de livsviljen og gleden og så var det en ond skyggevokter som hadde stjålet skyggene og sånt. Ideen i The Book of M er jo litt annerledes, men det er likevel en liknende ide og det fascinerer meg når man finner bøker der noen har tenkt i litt like tankebaner som en selv. Men videre så er jeg også fascinert av dette med minner fordi en av de tingene som skremmer meg aller mest er sykdommer som alzheimer og slikt, tanken om å miste seg selv.

Så ja, jeg er ikke i utgangspunktet så glad i dystopier, men jeg syns premisset bak denne boka er veldig interessant og jeg syns denne boka er skikkelig fin, fascinerende, sår og engasjerende og gleder meg til å lese videre.

Her er smakebiter fra boka (glemte å poste det først, sorry):

Then I saw it tilt its head ever so slightly to the side, all by itself. There was a moment of coldness, like the entire room had dropped twenty degrees. I tried to take a breath, but I couldn’t move. Then it was gone.

(Fra en beskrivelse av da karakteren Max mistet skyggen sin. Creepy og samtidig fascinerende.)

Blue. Fifty-two.

(En referanse som vil gi mening for de som leser eller har lest denne boka, men som kort oppsummert er to ting som binder Ory og Max sammen som par.)

there’s a difference between when the mind forgets and the heart does.

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)
*
Og så har jeg sett Toy Story 4 så nå kommer min anmeldelse av den og så dukker nok neste innlegg opp til uka. Vi bables og god fornøyelse :)

Toy Story 4

Fun fact: den forrige animerte filmen som faktisk var nominert til Best Picture (og ikke bare Best Animated Picture) var Toy Story 3 og jeg husker at jeg heiet veldig på den. Delvis fordi jeg er veldig glad i animasjonsfilmer, delvis fordi Toy Story 3 var en bortimot perfekt avslutning på en triologi jeg til dags dato anser som en av de beste film-triologiene ever og delvis fordi den tredje Ringenes Herre-filmen vant beste film og siden det på en måte var en seier for Fantasy-nerder så syntes jeg at det var på sin plass med en skikkelig seier for animasjonsfilm-fans. Når den ikke vant så gikk det bra (The King’s Speech er tross alt en svært god film det og), men det er likevel en del av meg som lurer på hvordan verden ville sett ut hvis en animasjonsfilm ble tatt såpass på alvor at den vant den aller høyeste Oscar-prisen, det er fortsatt en del av meg som syns animasjonsfilmer er en kunstform som fortjener mer enn den får.
Og det var en digresjon, men det understreker litt hvordan Toy Story 4 strengt talt har et veldig uheldig utgangspunkt for her har vi en oppfølger til en film som allerede avsluttet Toy Story-triologien nær perfekt. I Toy Story 4 har vi en film som ingen egentlig ønsket seg eller følte behov for og med det tatt i betraktning så er det berømmelig at denne filmen faktisk lykkes så godt som den gjør.
For det er mye fint med Toy Story 4. Det er flott animert (det er en katt i denne filmen som er såpass realistisk at det nesten blir urovekkende), det er en fint fortalt historie som på en måte minner meg litt om de Studio Ghibli-filmene jeg har sett i at den er mindre rett frem fortalt (det føles på sett og vis litt mer vilkårlig fortalt fremfor en klassisk scenisk struktur og det kan føles uvant om man er mest vant i typiske Disney-filmer, men er i bunn og grunn mest en fordel) og det er sympatiske karakterer og et hele tiden like engasjerende eventyr.
Og jeg liker slutten her, jeg liker nostalgien som gjennomborer hele Toy Story-universet i det hele tatt og jeg liker fortsatt Woody som karakter veldig godt. Dessuten er det noen virkelig oppriktig morsomme scener her og øyeblikk der man blir rørt i tillegg. Og som en bonus finnes det til og med noen virkelig creepy buktalerdukker i en antikvitetsbutikk, så vel som en uventet, men velkommen kjærlighetshistorie.
Med det sagt så er det likevel en del av meg som ikke vet helt hva jeg syns om denne filmen for det er jo mye jeg liker, men jeg visste ikke helt om jeg var tilfreds da jeg forlot kinoen og jeg vet fortsatt ikke om jeg er det eller ikke. Og det kan selvsagt hende noe av denne ambivalensen handler om at jeg fortsatt egentlig ikke føler at denne filmen var nødvendig, men det handler også litt om at filmen føles litt ubesluttsom. Eksempelvis introduseres en karakter som jeg trodde kom til å være filmens skurk og så blir hun det liksom aldri helt, samtidig som det er nok øyeblikk der hun er ganske manipulerende som gjør at man ikke vet helt hva man skal mene. Det virker liksom litt som om filmskaperne ikke hadde en klar plan heller, de bare tok det litt ettersom og det syns jeg er litt synd. Og det tilfeldige fortsetter for filmen går ikke hundre prosent inn for å være hverken kjærlighetshistorie, nostalgikos, grøsser, komedie eller drama, samtidig som den har aspekter av alt sammen på en måte som føles mer fragmentert enn man ofte ser hos Pixar.
Og på en måte er det noe realistisk med dette fragmenterte og en del av meg setter jo pris på at dette føles litt mindre kalkulert enn det meste man ser av Disney og Pixars filmer (for jeg elsker Disney og Pixar, men at det er kalkulerte historier som vet å trykke på de rette knappene for tårer og slikt er ingen hemmelighet), men det gjør også at jeg fortsatt ikke vet helt hva jeg syns. Jeg vet ikke om dette er en film jeg har lyst til å se igjen eller ikke, jeg vet at jeg likte slutten, men jeg vet ikke om den føltes som en naturlig konklusjon eller ikke og ja, det er noe ambivalent som jeg ikke er vant med når jeg ser Pixar og Disney sine filmer som jeg enda ikke vet om jeg setter pris på eller ikke.

Likevel syns jeg i hovedsak at dette var en så fin filmopplevelse at jeg gir en sterk firer og en oppfordring til å se filmen om man har sett de foregående Toy Story-filmene, om ikke annet fordi universet fortsatt er så trivelig å være i at det er lett å kose seg tross alt.


Kommentarer

  1. Ja, det är märkligt detta med minnet. Min mamma är dement och jag kan bli förvånad över allt hon glömmer. Igår var hon hemma hos oss och tyckte att vårt kök var så fint. Att hon varit där massvis med gånger hade hon ingen aning om. Men hon tyckte att det var roligt att träffa oss nu när det var födelsedag och allting. Vem som fyllde år framgick inte.

    Verkar vara en intressant bok, men jag ser inte själva smakbiten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi, glemte å poste smakebit. Skal ordne det nå. Takk for en interessant og fin kommentar og merkelig det med minner ja.

      Slett
  2. Att tappa minnet måste vara värre än att tappa sin skugga. Men bäggedera, hu vad hemskt. Tack för smakbit

    SvarSlett
  3. Var det inte Peter Pans skugga som hade rymt från honom också? Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  4. Tack för smakbiten - okänd bok för mig.

    SvarSlett
  5. Vær så god angående smakebiten.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg