Dry og ymse annet :)

Heisann, det er torsdag og livet er fint selv om jeg har brukt opp unødvendig mye av dagen på å vurdere frem og tilbake hva jeg skulle gjøre angående Dragetreneren 3 som har premiere i morgen og som jeg har gledet meg til i månedsvis. For jeg foretrekker å se animasjonsfilmer på originalspråket, men så ville jeg se Dragetreneren førstkommende lørdag på ettermiddagen og da var det eneste alternativet Supreme-salen til Ringen Kino der billetten ville koste 170 kr, noe som er litt for mye. Imidlertid er Dragetreneren en filmserie som faktisk er veldig godt dubbet og et tilfelle der jeg liker de første to filmene omtrent vel så godt på norsk så jeg har landet på at jeg skal se Dragetreneren 3 på norsk på Symra Kino 14:00 på lørdag i 3D og satse på at det blir episk nok selv om det aller mest ideelle selvsagt alltid er originalspråket. Dessuten sparte jeg faktisk førti kr og 3D syns jeg forandrer en filmopplevelse på kino mer enn ekstra god lyd og bilde i Supreme-sal.

Ellers skriver jeg litt hver dag, jeg leser mye fint (noe jeg skal komme tilbake til) og jeg spiller alt for mye Nintendo. Jeg gleder meg ellers over at musikalen "Ernest Shackleton loves me", som har fascinert meg kun basert på noen få ting og tang jeg leste på nettet lenge før jeg hørte en eneste sang, endelig har cast recording tilgjengelig på Spotify. Og nå har jeg lyttet litt og det er innmari episk musikk til tider, dessuten synger særlig Val Vigoda (som også visstnok er awesome på elektrisk fiolin) veldig bra og ja, det er verdt å lytte til. Denne sangen, Eye of the storm, liker jeg særlig godt siden den er så atmosfærisk:



Ellers så er jeg godt i gang med bokåret 2019 og den nyeste boka jeg leste ut var denne:

Dette er en bok som, i tillegg til å være med på å gjøre januar 2019 til måneden for gode bok-covere i følge med andre ting jeg leser og har lest denne måneden, også var svært fascinerende og essensiell og som jeg nå tenkte å anmelde her. God fornøyelse og så kommer neste innlegg på søndag tenker jeg :)

Dry av Neal og Jarrod Shusterman

The drought—or the Tap-Out, as everyone calls it—has been going on for a while now. Everyone’s lives have become an endless list of don’ts: don’t water the lawn, don’t fill up your pool, don’t take long showers.

Until the taps run dry.

Suddenly, Alyssa’s quiet suburban street spirals into a warzone of desperation; neighbors and families turned against each other on the hunt for water. And when her parents don’t return and her life—and the life of her brother—is threatened, Alyssa has to make impossible choices if she’s going to survive. 

*

Mye er skrevet om sommeren 2018; en sommer som på mange måter var veldig fin, men også svært urovekkende. For det har vært varme perioder før, men jeg har aldri opplevd en så lang periode med tørke som det var den sommeren og mens den var fin for min del når jeg var på Stavern (der det uansett aldri blir like intenst varmt som det blir mer sentrale strøk) og varmen betydde å kunne sitte på verandaen i timevis mens man leste og nøt livet, så var den grusom når jeg kom hjem til Oslo og fikk varmeutslett noen steder, sånn i tillegg til å bli skikkelig slapp av all varmen den siste uka av juli. Og samtidig, selv når jeg var på Stavern og for min egen del var jeg uendelig klar over skogbrannene og problemene til bøndene og i så måte var all glede over varmen ledsaget av en dose dårlig samvittighet fordi jeg visste at tørken for mange hadde dyrebare konsekvenser.

Denne anmeldelsen handler om boka «Dry» og ikke sommeren 2018, men det er nettopp sommeren som var som vekket min interesse overfor boka «Dry» som tar for seg tørke og mangel på vann, men tar det enda lenger og viser det dystopiske kaoset når det i boka i California går fra reguleringer på bruk av vann (av sorten vi også så i Norge i fjor sommer) til at det ikke er vann i det hele tatt. Denne boka viser hvor fort det blir fullstendig kaos når folk rett og slett ikke har noe å drikke og er nær å tørste i hjel og det at alt denne boka viser føles så sannsynlig gjør dette til meget ubehagelig lesning på den aller beste måten.

For dette er en skikkelig fengende og engasjerende bok, ikke bare på grunn av premisset, men også fordi det er skrevet på en måte som gjør at man bare vil lese mer og mer fordi man så gjerne vil finne ut hvordan det går. I tillegg skapes det interessante karakterer som ikke nødvendigvis er de mest sympatiske, men som man likevel engasjerer seg i. Og denne boka gjorde at jeg fikk veldig lyst til å lese mer av Shusterman, som er en forfatter jeg bare har lest én bok av før, men som her overbeviste veldig godt i et fint samarbeid med sønnen sin Jarrod.

Om noe så er det en del av meg som blir litt frustrert av oppbyggingen av historien her fordi det er sånn at de fem karakterene vi i hovedsak følger prøver noe og så går det galt og så reiser de med håp om at det skal ordne seg og så går det forsøket galt og så reiser de videre og prøver noe annet og så går det galt. Mens det holder godt på spenningen så er det litt av hjertet ditt som brekker når alle forsøk på å finne vann og trygghet går galt, det kan umulig være sunt å lese bøker som holder på nervøsiteten så godt hele veien. Og dette er heller ikke egentlig kritikk, det er bare en del av meg som håpet at det skulle være noen flere lyspunkter. I tillegg løser ting seg litt for lett på slutten.

Likevel, denne boka er aller mest skikkelig god, veldig spennende, svært effektiv og også ganske skummel rett og slett fordi det føles så realistisk. Og det er så mange som ikke kommer til å lese denne boka som virkelig burde lese den fordi den får deg til å tenke på klima og miljøvern og hvor viktig det er å spare på ressurser fordi det kan dukke opp katastrofer som denne boka tegner opp, det er på ingen måte ren fantasi at vi kan bli tomme for vann. Dessuten er dette basically en bok om zombier uten at det handler om zombier og det er også interessant.

Terningkast 5!